Fra ”I lys av Ordet”.Andakt til 8. april.
Av Guttorm Raen.
”I de dager var det ingen konge i Israel, hver mann gjorde det som var rett i hans øyne.” (Dom 17,6; 21,25)
Typisk for den åndelige frafallstid som dommertiden var, var at "hver mann gjorde det som var rett i hans øyne". Hva Gud hadde sagt, brydde en seg ikke om. Folk var bare interessert i det som en subjektivt sett mente var godt for en selv.
Det betydde ikke at ikke folk var religiøse. Vi leser om en mann som laget et avgudsbilde og ansatte en levitt til å være prest for sitt hus. Religion ville han ha, men etter sitt eget forgodtbefinnende, ikke I samsvar med den veiledning som Gud ga.
Også i moralske spørsmål fulgte folk sine egne tanker. På den ene siden finner vi eksempler på moralske utskeielser. På den andre siden kunne det forekomme en overreaksjon mot det som ble regnet som en ekstra grov synd.
Dette er trekk som de siste kapitlene i Dommernes bok forteller om.
Når det i tillegg nevnes som et karakteristisk trekk at det var "ingen konge i Israel", er dette noe som peker framover i frelseshistorien, mot det kongedømmet som ble opprettet gjennom David.
Vi vet at David ikke var den første kongen i Israel. Da folket krevde en konge (som 1 Samuelsbok forteller om), var det ikke et ønske etter Guds vilje. Israel ville ha det som hedningefolkene. Selv om Gud ga folket en konge, endte kong Sauls regjering i ulykke.
Likevel hadde Gud alt lenge før denne tiden gitt til kjenne at han hadde en plan med Israels kongedømme (1 Mos 49,10). Også dette skulle peke på Messias, Kristus.
Det vi blir minnet om i slutten av Dommerboken, er derfor at det avgjørende er å holde seg til Guds ord og til Frelseren, den Frelser som Gud har sendt. Det er det som holder, uansett hvordan tiden er.
--------------------------------------------------------------------------
Læs desuden: Ikke noget almindeligt kongedømme.
