Fra afsnittet "Verdens nød og Jesu myndighet""Livet brød".
Af Øivind Andersen.
(Side 174-175)
Her kommer vi til en alvorlig kjensgjerning. Det er om å gjøre for djevelen og hans åndehær å regjere over menneskene på en slik måte at de ikke forstår at det er de som regjerer over dem!
«Denne verdens gud, djevelen, har forblindet de vantros sinn.» For djevelen er det om å gjøre å få mennesket til å tro at det er sin egen herre! At det er sin egen Gud. Det tok den første fristelse sikte på, da djevelen sa: «I skal bli som Gud ... » Og i dette har han siden søkt å holde menneskene fast.
Dette har i høy grad lykkes for ham. Mennesket tror det er sin egen herre. Og de røster som krever at mennesket skal frigjøre seg fra kristendommens slavemoral, som de karakteriserer den, og utfolde seg fritt og uhemmet etter sine lyster, sin vilje, sin ideologi, de blir mer og mer høyrøstet etter som tiden går.
Her behøver vi ikke bare tenke på den åpenbare ugudelige verden. Vi kan tenke på de mange bra og skikkelige mennesker, som slett ikke viI bryte med Herrens ord, men som heller ikke kan innse at de behøver å omvende seg.
Hva binder dem? Jo, deres tro på mennesket! De har ingen forstålse av at enhver tro på mennesket er en fornektelse av Gud! Fordi det er en fornektelse av at de er undergitt djevelen og hans herredlømme og gjennom ham undergitt syndens og dødens lov.
Som nevnt, djevelen ønsker og må skjule at han regjerer over menneskene. Bare på den måten kan han beholde sin makt. Hvis menneskene erkjente ham og innså hans makt, ville de være skrekkslagne og rope til Gud om utfrielse.
Det ser vi i en kristens liv, for en kristen får sannelig føle og bli seg bevisst hans forferdelige makt. Og jo mer han det gjør, desto mer holder han seg til sin frelser. Hvor djevelen ikke blir erkjent, får han utfolde sin makt. Og jeg tror at hvis det stod til ham å gjøre som han ville, ville han sørge for at menneskene fikk det godt i første omgang, for på den måten å gjøre dem trygge og sikre på at det ikke er noen fare. Men siden, når han hadde oss for evig, skulle vi nok få føle noe annet.
Derfor tillater ikke Gud djevelen og menneskene å skape paradis i verden. Gud lar det onde komme frem og vise seg som det er. Gud styrer nemlig verden på to måter: Gjennom sin nåde, gjennom dem som tror på ham. Og de sprer velsignelse om seg. Men han styrer også gjennom syndens følger. Og hvor menneskene ikke vil tro på ham, der lar han det gå gaIt. Gud straffer synd med synd, for at synden skal bli åpenbar, og menneskene se og føle at det uten Gud bare kan bli nød og ulykke i verden.
Så er da spørsmålet om vi vil lære og innse at gudløshet og synd er den egentlige årsak til alt ondt, og at djevelen gjennom synden regjerer over mennesket.
--------------------------------------
Udgivet på Gry Forlag, Oslo 1966.
