Fra Bibelsk TroNr. 1 - 2010.
Av Olav Hermod Kydland.
”Og jeg vil gi ham morgenstjernen” Åp 2,28.
Løftet om morgenstjernen ble historisk gitt til hver enkelt som seiret i menigheten i Tyatira. De som seiret gjorde det i kraft av Lammets blod. De hadde holdt fast på det de hadde lært. Guds ord var både deres kilde til kunnskap og visdom og deres rettessnor for tro, lære og liv.
Men ikke alt stod like bra til i menigheten. Profetinnen Jesabel hadde gjort sin gjerning blant de troende der. Hun hadde lært og forført flere av dem i Tyatira til å drive hor og ete avgudsoffer. Menigheten var følgelig utsatt for vranglære, og en vranglærer ble tolerert av en del av forsamlingen.
Dette var imot Guds vilje og bud. Derfor fikk menighets-forstanderen refs fra Herren Jesus selv. Bare det livslange monogame ekteskap mellom en mann og en kvinne er i samsvar med Guds hellige vilje. Alle andre former for seksualliv både for heterofile og homofile betegner Guds ord som utukt, hor og ekteskapsbrudd. Ingen som lever i slike forhold, skal arve Guds rike, sier Guds ord (1. Kor 6,9-10; Åp 21,8; 22,15).
Men Herren ber den enkelte om å omvende seg og tro på Jesus Kristus. Den som kommer til Jesus og angrer sine synder og tar imot han, blir rettferdiggjort, gjenfødt og helliggjort til et nytt liv og levnet. Den som ikke vil gjøre det, blir for alltid utenfor og går fortapt.
Utukt og avgudsdyrkelse hører sammen. Den som lever i utukt, holder seg til avgudene selv om vedkommende erkjenner det eller ikke. Den som er gjenfødt vil leve et rent liv. Selv om han faller så kan han ikke leve i synd, men må erkjenne sine fall og gå til Jesus igjen og igjen.
Den som tar imot Jesus Kristus som sin Frelser, får del i den seier han vant på Golgata kors og hans oppstandelse fra de døde. Han vil også ta vare på Jesu gjerninger ved å være en kristen som lever sitt liv i samfunnet med han.
Fruktene av hans liv er å ta seg av andre ved forbønn, vitnesbyrd og tjenestegjerninger. Jesus tok seg av den enkelte. Hans barn skal også være et gjenskinn av Jesus i hjemmet, samfunnslivet og i den troende forsamling.
Eller som apostelen Paulus skriver i 2. Kor 2,15-16: ”For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt. For de siste en duft fra død til død, for de første en duft av liv til liv. Og hvem er dugelig til dette?”
Å være en kristen er altså å være ”Kristi vellukt”. Overfor dem som blir frelst er det en duft av liv og til liv. Men overfor dem som går fortapt, er det en duft av død til død. De troende har livet sitt i Kristus og selv om deres legeme må legges i grav, skal de alltid leve i samfunnet med Kristus til evig tid i Guds fullkomne rike. Den vantro er imidlertid åndelig død og skal i evigheten være utenfor, under Guds vrede og dom.
Men løftet til alle som seirer er at de skal få ”morgenstjernen”. Hva er ”morgenstjernen? Morgenstjernen er i Bibelen et symbol på høyhet og glans. I Åp 22,16 omtales Jesus som ”den klare morgenstjerne”. Likesom morgenstjernen på himmelen varsler en ny dag, så varsler morgenstjernen, Jesus, en ny tid hvor evigheten skal bryte fram. Den som seirer skal få en ny og evig dag med Jesus preget av salighet og glede, og hvor mørket er veket bort for alltid.
Om dette synger sangeren:
”Tenk når engang i himlens gylne saler
Jeg med den venn som jeg på jorden fant,
I lys om evig liv og glede taler,
Og om det liv som lik en drøm forsvant!
Tal denne trøst, o Frelser, til mitt hjerte
Når lang og tung meg synes veien hjem.
Den mildt skal dempe hver en bitter smerte
Og lokke smilet gjennom tårer frem!”
(Wilhelm A. Wexels 1841. Nr 894 vers 7 og 8 i Sangboken).
