Golgata – og Antikrist.

Fra Bibelsk Tro.

Nr. 2 - 2008.
Av Kristian Fagerli.

”Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å framstille en ren jomfru for Kristus. Men jeg frykter for at liksom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus.

For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd som dere ikke før har fått, eller at annet evangelium som dere ikke før har mottatt, så tåler dere det så gjerne”, 2. Kor 11,2-4.

Golgata er verdenshistoriens viktigste dag og time, og frelseshistoriens kjerne og sentrum. For en troende er Golgata hans grunn til frelse og hans store emne for takk og tilbedelse. Gjennom hele evigheten skal lovsangen tone, lovsangen til Ham som ble slaktet og som kjøpte oss til Gud med sitt blod. Blant troens folk skulle det derfor være Jesus Kristus og ham korsfestet.

Men begynt er ikke endt.
Ennå har vi ikke nådd fram til å se ham og kjenne ham fullt ut.
Ennå er vi underveis.

Ennå i verden.

Og denne verden nærmer seg slutten av sin tilmålte tid. Vi lever i den siste tid. Vi lever i den tid da det ikke er lenge igjen før Antikrist skal stå fram. Før han står fram, skal hans ånd forberede hans komme, den skal berede folkemassenes hjerter.

Skriften sier derfor at denne tiden skal være tiden for det store frafall og den store forførelse. Det er nettopp antikrists ånd og den antikristelige tidsånd og åndsmakt som skal forføre hjertene og føre mange til frafall og evig fortapelse.

Hva er kjernen i denne løgn og denne løgnens åndsmakt? Jo, den fornekter at Jesus er Kristus, 1. Joh 2,22.

Antikrists ånd vil fjerne det som ligger i tittelen ”Kristus”, og slik ta bort kjernen i Jesu person og verk. Hva betyr det så at Jesus er Kristus? Kristus betyr den salvede. I den gamle pakt var det tre personer som ble salvet, nemlig kongen profeten og ypperstepresten.

Antikrists ånd nekter for at Jesus er Kongen.

Den sier oss at Jesus ikke har rett til å utstede absolutte lover, og at vi mennesker ikke trenger å bøye oss eller være lydige. Jesus må pent bøye seg etter de folkevalgtes flertallsmening.

Antikrists ånd nekter for at Jesus er Profeten.

Den sier at Jesus ikke er Sannheten, og at vi mennesker nettopp kan opponere mot ham og selv velge om vi vil tro hans ord eller bare deler av hans ord. Ja, sier denne ånd, hva er egentlig sannhet i vår relativistiske tid og i vårt flerkulturelle samfunn?

Antikrists ånd nekter for at Jesus er Ypperstepresten.

Den sier at all denne tale om kors og blod, om offer og soning, om Guds vrede og Guds hellighet, alt dette er så fjernt fra dagens mennesker, og virker så primitivt og vulgært på oss i den opplyste moderne tid, at det vil være en stor ulykke for Guds rikes sak å fokusere for mye på dette.

Slik nekter antikrists ånd for at Jesus er Kristus. Og slik forfører denne ånd så mange i vår tid. Det er denne åndsmakt vi som troens folk kjenner trykket av. Nettopp denne ånd vil inn i våre tanker og sinn, og å gjøre noe med hjertene våre. Den vil røve vår forlovede, og vende våre tanker bort fra den enkle troskap mot Kristus.

Så blir det troens gode strid, å bli bevart i en sann og levende tro – til det evige liv.