Fra Lov&Evangelium.Nr. 5 - 2006.
Av Karl Notøy.
Vi mennesker har lett for å søke ære og berømmelse. Dersom vi er ærlige, må vi erkjenne at vi liker å bli æret. Men vi må ikke glemme at æren tilhører Gud, og vi må være forsiktige så vi ikke stjeler den ære som tilkommer ham. Han deler ikke sin ære med andre.
Både skaperverket og frelsesverket forteller om hans storhet, og han skal æres i all evighet for dette. Det er hans ære og fortjeneste alene om jeg en gang får stå frelst heime i himmelen.
Vi må passe oss så vi ikke skygger for Gud. Alt vi gjør skal være til hans ære. Vårt kall her i verden er å fremme Guds ære blant menneskene, å herliggjøre hans store navn. Husk at de evner du har fått er en gave fra Gud, som du skal bruke til hans ære og menneskene til evig gagn.
Johannes døperen vitnet: Han skal vokse, jeg skal avta! Slik skulle våre liv, ja hele vår livsførsel, være til ære for Gud som troens ambassadører. Vi lever ikke lenger for oss selv, men for ham som døde og oppsto for oss.
Jesus ble vanæret, ja spyttet på. Men han søkte ikke sin egen ære. Gjennom alt dette fremmet han sin Fars ære som ingen andre her på jord. Hans vei gikk gjennom smerte, forfølgelse, død og fornedrelse. Slik fullførte han sitt verk.
Kirkehistorien viser at det er mange som har forsøkt å stjele ære fra Gud. Paven hevder å være Peters etterfølger som kan tale på Guds vegne. Slik har også mange kristenledere, predikanter og andre med posisjoner i det kristne miljø misbrukt sin makt. De har vært ute etter å skape seg et navn, og vil gjerne stå i fokus for selv å bli æret.
Gamle Adam blir aldri mett av å søke ære og berømmelse. Det er som med alkoholen. Jo mer du får av den, dess mer må du ha for å bli tilfredsstilt. Å, hvor mange har ikke gått fortapt, fordi de har gått seg vill i denne besnærende labyrinten. Måtte Gud, ved sitt Ord, forme og danne den enkelte av oss, slik at vi ble til ære for ham og til hjelp for hverandre!
