Fra Bibelsk Tro,Nr. 2 - 2009.
Av Eivind Flå.
"… ham som førte sitt folk gjennom ørkenen." Salm. 136:16.
"Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, og støtter seg på sin elskede?" Høys. 8:5.
”Fra ørkenen kommer den ropendes røst. Da blir det ikke mer ”jeg, jeg”, men ”han, han”. Bare knuste sjeler kan være basuner uten selvlyd” - Emil Gustafson
Lidelsens skole blir også kalt for Herrens høyskole. Når Herren tar Guds barn avsides, har det sin grunn i at Han ønsker å lære oss en helt bestemt lekse. Han ønsker å lære oss sannheten å kjenne - sannheten om oss selv, men aller mest om Han som er veien, sannheten og livet!
Måten Herren gjør dette på kan være forskjellig. Det kan være gjennom sykdom og lidelser, ensomhet, vanskelige mennesker eller andre prøvelser, og ikke minst kan det være lidelser som blir påført den troende som følge av et liv i Kristi etterfølgelse.
I 2. Kor. 1,7 står det et ord til slike: - "Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik som dere har del i lidelsen, så skal dere også ha del i trøsten."
I Bibelen står ørkenen som et bilde på lidelser og prøvelser. Israelsfolket var 40 år i ørkenen, et tall som i Skriften symboliserer prøvetid eller ventetid.
I ørkenen blir vi på en særskilt måte gjort kjent med Guds omveier og vår egen utilstrekkelighet, men det er også et mulighetens sted, hvor Herren kan få vise oss noe ut fra stillheten i det å være avsides.
Jeg tror det er rett å si at Herren i åndelig forstand lutrer sitt folk nettopp i ørkenen. Før Johannes døperen sto frem, som en forløper for Jesus, befant han seg flere år i ørkenen. Paulus ble senere ført avsides til Arabias ørken, før han fremsto som hedningenes apostel.
Det vanligste hebraiske ord for ørken er midbãr. I følge en forklaring kommer ordet fra en rot som betyr å føre buskap. Slik er ordet brukt i Salme 65,13: - "Ødemarkens beiter drypper, og haugene binder om seg med jubel."
Imidlertid har også ordet en sammenheng med det hebraiske ordet for ”å tale”. Dette betyr at ørkenen i Bibelen på en bestemt måte er området Herren taler til sitt folk. I ørkenen samler Herren sine får, for å formidle et ganske bestemt budskap.
Ved Sinaifjellet møter vi Israelsfolket stående for Herren åsyn. På hebraisk står det i den sammenheng at de her ble stående hørende og høre. Og hva de fikk høre var Herrens egen røst.
Når Herren ut fra ørkenopplevelsen taler gjør også vi vel i å lytte nøye til hva han har å si. For Herrens får kjennetegnes nettopp ved at de hører Herrens røst!
Jeg tror at Herren har noe ganske bestemt og dyrebart Han vil si oss, når Han i åndelig forstand fører oss ut i ørkenen og inn i lidelsens høyskole. Det forholder seg nemlig slik at de mest dyrebare skatter er skjult på de mørke og øde steder.
I forsakelsen viser Herren oss velsignelsen, og på dødens vei åpenbarer Herren livet. Slik oppfyller Herren Hannas bønn i
1. Sam. 2,6: - "Herren døder og gjør levende."
I Job 5,18 sies det på denne måten: ”For han sårer, og han forbinder. Han slår, og hans hender leger”.
Den kjente svenske forkynneren og sangforfatteren, Emil Gustafson skriver det så treffende i sin artikkel ”Evighetslys over mørke skyer”:
”Når Herren vil fremkalle overnaturlig liv, blåser han først på det menneskelige, så det visner. Han strør de tørre ben omkring før han føyer dem inn i hverandre”.
I 5.Mos. 32,36 står det i overensstemmelse med dette: - "For Herren skal dømme sitt folk og ha medynk med sine tjenere, når han ser at deres makt er borte, at det er ute både med store og små."
Ja når alt håp synes ute, da griper Gud inn. Den kjente danske filosofen Søren Kierkegaard sier det slik: ”Gud skaper alt av intet – og alt hva Gud skal bruke gjør han først til intet”.
Til slutt en oppfordring til deg som har kommet ut av kurs, kanskje på grunn av tidsåndens rastløshet og uro, eller det kan være at du opplever tjenesten for Jesus mer som plikt enn som nåde.
I Mark. 6,31 sier Jesus: - "Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt!" Og vær sikker: Jesus vil føre deg til hvilens vann (Salme 23,2). I Matt. 11,28 innbyr han akkurat deg ved disse milde ord: - "Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!"
I Job 5,18 sies det på denne måten: ”For han sårer, og han forbinder. Han slår, og hans hender leger”.
Den kjente svenske forkynneren og sangforfatteren, Emil Gustafson skriver det så treffende i sin artikkel ”Evighetslys over mørke skyer”:
”Når Herren vil fremkalle overnaturlig liv, blåser han først på det menneskelige, så det visner. Han strør de tørre ben omkring før han føyer dem inn i hverandre”.
I 5.Mos. 32,36 står det i overensstemmelse med dette: - "For Herren skal dømme sitt folk og ha medynk med sine tjenere, når han ser at deres makt er borte, at det er ute både med store og små."
Ja når alt håp synes ute, da griper Gud inn. Den kjente danske filosofen Søren Kierkegaard sier det slik: ”Gud skaper alt av intet – og alt hva Gud skal bruke gjør han først til intet”.
Til slutt en oppfordring til deg som har kommet ut av kurs, kanskje på grunn av tidsåndens rastløshet og uro, eller det kan være at du opplever tjenesten for Jesus mer som plikt enn som nåde.
I Mark. 6,31 sier Jesus: - "Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt!" Og vær sikker: Jesus vil føre deg til hvilens vann (Salme 23,2). I Matt. 11,28 innbyr han akkurat deg ved disse milde ord: - "Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!"
--------------
