Nr. 2 - 2009.
Av Tollak Jakobsen.
1. Kor. 6,20 og 7,23.
To ganger bruker apostelen disse ord var brukt på den tid ved kjøp og salg av slaver. Det er en som har kjøpt deg fri fra satans velde og syndens slaveri. Om du er en jordisk trell er du likvel Herrens frigitte. La derfor ikke synden og verden få makt – da kan du gå fortapt, og Guds nåde mot deg er forgjeves. Tenk på hva din frelse har kostet. Den var kostbar.
Da må det som kjøpes ha en motverdi. Jesus kjøper seg en brud og kjøpesummen er ikke sølv eller gull – de er forgjengelige. Verdien må gi en full og evig forløsning. Det er alene Kristi dyre blod som blodet av et ulastelig og lyteløst Lam som kan kjøpe oss fri fra den dårlige ferd som er arvet fra fedrene. 1. Pet. 1,18 – 19.
Hva er det som kjøpes som kan ha så stor verdi?
Fra en side sett ser det fattigslig og ringe ut, for det står slik: ”Alt kjød er som gress og all dets herlighet som blomst på gress. Gresset visner, blomsten faller av – og så er det ikke mer, slik er det med mennesket,” Jes. 40,6 – 7, 1. Pet. 1,24. ”En røk som viser seg en liten stund og så blir den borte,” Jak. 4,14.
Det er ikke mye verdi i dette, men er det alt? Nei - for Jesus ser i oss det vi selv har lett for å overse. Vår udødelige sjel!
Jesus taler om menneskets sjel, som har mer verdi en hele verden, ”Hva vil et menneske gi til vederlag for sin sjel?” Mat. 16,26.
Den verdi som skal til for å kjøpe meg fri fra syndens og Satans fangenskap, har jeg ikke. Det jeg har er et syndig hjerte i et arvet fangenskap som ender i en evig fortapelse. Det er ingen utslettelse, men en evig pine, sier Jesus i Luk. 16,23 – 28, m.fl.
Jesus kom for å søke å frelse det som var fortapt. For å løse de bundne og sette de plagede i frihet. Han så verdien i det som skulle kjøpes fri og han alene hadde den kapital som skulle til for å gjøre det, og som gjorde det. Ved å bli fattig da han var rik, for at vi ved hans fattigdom skulle bli rike. For en nåde, (2. Kor. 8,9.) Kjenner du han?
Hva er Jesu rikdom og fattigdom? Les Fil. 2,5 – 8,2; Kor. 5,21 og Gal. 3,13. Et menneskes verdi – er Jesu død. Bare ved å kjenne den nåde at Han døde i stedet for oss får du det evige liv.
”For det som var umulig for loven i det at den stod maktesløs ved kjødet, Det gjorde Gud da han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden,” Rom. 8,3 – 4.
”Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Lever en i denne nåde, blir synden avskyelig og nåden tukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på det salige håp, og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, Han som gav seg selv for oss for å løse oss ut av all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger,” Tit. 2,11 – 14.
Det var en glede som ventet Jesus, derfor led Han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og Han har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Gi akt på han. (Hebr. 12,2.) For en glede for Jesus og for alle som tar sin tilflukt til han, når han får berge et menneske hjem til himmelen.
Flere steder i Johannes Åpenbaring skildres denne store glede. I kap. 5,9 leser vi om dem som synger en ny sang om han som ble slaktet og som med sitt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt. Jesus kjøpte oss med sitt blod og vant seg en brud.
En synder ble født på ny til et levende håp ved Ordet om korset og Jesu oppstandelse fra de døde. Det er større enn at Gud skapte hele verden. Min Gud er forsonet og vi er forlikt – ved hans kors.
Å hvilken nåde
Å hvilken nåde
Midt i all våde:
Kristus har kjøpt oss just som vi er!
Han måtte lide,
Han måtte lide,
Kjempe og stride,
Han måtte stå mot Helvedes hær.
Nu er vi frie - oh, hør og gi akt!
Nu er vi frie - oh, hør og gi akt!
Synden på verdens Frelser er lagt!
Gud nu forkynner
Gud nu forkynner
Nåde for synder,
Amen Halleluja!
(Ole Brattekås, 1897)
Amen Halleluja!
(Ole Brattekås, 1897)