Fra Arven.net18. januar 2008.
Af Hermod Hogganvik.
Det er noe Gud har lagt inn over meg over lengere tid.
Det er dette vi finner gjennom hele Skriften, bl.a.
"Det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud....", Rom 3:22-23.
Ikke bare at vi før omvendelsen "stod" uten ære for Gud.
Nei ut fra oss selv "står" vi - til enhver tid - uten ære for Gud!
"Du har bare trettet meg med dine synder, voldt meg møye med dine misgjerninger...", Jes 43:24.
Også her taler ordet om at du ut fra deg selv hele ditt liv "bare trettet meg... voldt meg møye..."!
"For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt...." Rom 7:18.
Paulus sier ikke "bodde, før jeg ble frelst, intet godt."
Nei, nå, som gjenfødt Guds barn bor det i mitt kjød intet godt!
Ja, vi vet Paulus sier: "..blant dem (syndere) er jeg den største". 1.Tim 1:15.
Han sier ikke "blant syndere" var " jeg...", men er jeg den største!
I dag kan vi få inntrykk av at når vi er frelst, så er vi ikke lenger syndere....
Men for Paulus, for Luther, Rosenius .... og vi kunne regne opp ethvert kjent og ukjent Guds barn, så gjelder det at vi får se oss selv som bare større og større syndere jo lenger vi lever med Gud, og Guds ord og Ånd får avdekke vårt indre liv, vår egen-rettferdighet og våre motiver ...!!! - for alt vi sier og gjør.
Så er det også en stor nød at blant Guds barn er det i dag mange som står uten å kunne prøve den forkynnelsen de hører eller leser. Og de blir forført!
Grunnen må være at de ikke lever i og under den nåden de leser om og bekjenner seg til.
For hvis vi lever i nåden, vil uten tvil vårt eget kjøds totale avvik, såvel overfor evangeliet som overfor loven, avdekkes mer og mer i sine forskjellige former og avarter.
Vi kan snakke, til og med ganske høyt, om nåden. For vi har sett en del av den, og vil gjerne vitne om den.
Men hvis vi ikke innretter vårt liv under Guds nådes lys, så vi blir prøvet på dette lyset, men bare lever vårt liv på arbeid og i privatlivet innrettet etter det omgivelsene dikterer, så er det klart vi kan heller ikke prøve noe som helst av det som møter oss.
For: I siste instans er det bare på Nådens Ånd du kan prøve alt! (Skjelne rett mellom lov og evangelium).
Bare når vi under Guds nådes lys og på Ordets grunn har fått lært å kjenne synderen i oss, og den nåde vi er blitt til del ved det Jesu fullbrakte verk for alle mennesker har virket i Guds hjerte, så kan vi ikke unngå å merke hva som er Hyrdens røst, og hva som bare er predikantens/skribentens røst i det vi hører og leser!
I den forbindelse vil jeg i dag gjerne dele med dere:
Noe Rosenius la inn over sin familie og venner i en liten samling i hans hjem kort tid før han døde (fra en mektig gammel svensk biografi om Lina Sandell – hennes eget brev.):
"Må vi aldri vike fra det som er vår store trøst: At vi hver dag som syndere lever av nåde. For det er besluttet i himmelen at det aldri skal bli noe annet av oss på jorden".
Han ville samtidig at hans barn og venner skulle vite, om Gud nå snart hentet ham hjem – som han trodde ville skje - at han gikk til en usigelig herlighet, og at det ville skje straks sjelen forlot legemet.
Vissheten om det bygget han på Jesu ord til røveren på korset:
”I dag skal du være med meg i Paradis!”.
Men så vil jeg også sitere det en kjær, gammel bror, som nå er hjemme i herligheten, sa en gang, og som jeg aldri glemmer:
"Min styrke er at jeg får være en synder, så jeg kan nå hjem til himmelen!"
Ja, det er nok den eneste "styrken" vi har - og som vi også bare må be Gud i sin nåde holde oss ved!!!!
For det er utelukkende som syndere vi er frelst!
Den dagen jeg ikke er synder lenger, da forlater "legen" sykehuset - hvor det nå ingen "syke" lenger er, som trenger ham - !
Men til syndere lyder Paulus' salige ord:
"Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.
Men jeg fikk miskunn, for at Jesus Kristus på meg først kunne vise hele sin langmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham til et evig liv". 1.Tim 1:15-16.
Se hvordan Gud valgte ut, som den første som skulle bringe evangeliet ut til hedningene, den han visste måtte bekjenne:
"Av syndere er jeg den største! Men jeg fikk miskunn!"
Og alt dette for at Jesus Kristus på ham først kunne vise sin langmodighet - til et forbilde for dem som skulle komme til tro på ham til et evig liv!
Altså til et forbilde for deg og meg, så ingen av oss skulle tenke at "jeg er nok altfor stor synder til at jeg kan komme fram for Gud og bli frelst!"
Nei, Gud valgte ut "den største synder" som den første! Og gav ham miskunn!!!
Ja, da er også vi "garantert" miskunn, om vi som syndere tar vår tilflukt til Jesus/"ser hen til ham!"
Har du lest Husandaktsboka for 13. januar?
"Men nå har den store Herren Gud sørget for dette verk som gjør at selve rettferdigheten krever at vi benådes.
For det ville ikke være rettferdig hvis Gud to ganger skulle kreve oppgjør for den samme skyld!
Hvis det ved Jesu blod er gjort opp for alle våre synder, så skal dette ikke kreves av oss, - så lenge Gud er rettferdig og ikke forkaster den løsepengen han selv har bestemt for våre synder".
Amen! Halleluja!
-----------------------------
Hermod Hogganvik
Arven Forlag/Bladet Arven
Tlf: 38 26 21 44 Mob: 918 70 466
http://www.arven.net/
