Fra Bibelsk-tro.Nr. 5 - 2007.
Fra ”Martin Luthers teologi”,
Av Carl Fr. Wisløff.
Evangeliet er det Guds ord som sier at fortapte syndere eier Guds nåde ved tro på Kristus – bare ved tro på ham.
”Evangeliet er en forkynnelse om Guds Sønn som ble menneske, gitt til oss uten noen fortjeneste fra vår side til frelse og fred. Det er et ord om frelse, et ord om nåde, et ord om trøst, et ord om glede, et ord om brudgommen og bruden, et godt ord, et ord om fred. – Men loven er et ord om fortapelse, et ord om vrede, et ord om sorg, et ord om fortvilelse, et ord av dommeren om den anklagede, et ord om uro, et ord om forbannelse.-
(Men) se ham som alene oppfyller loven for deg, han som Gud har gjort til rettferdighet, helliggjørelse, visdom, forløsning for alle som tror på ham. Når en syndig samvittighet hører dette budskap, kommer den til live igjen, roper av fryd og springer omkring full av tillit – den frykter ikke lenger døden eller slik straff som hører til døden og helvete.- Loven er oppfylt, ikke ved våre gjerninger, men ved Guds nåde som forbarmer seg over oss i Kristus – loven skal bli oppfylt ikke ved gjerninger, men ved tro, ikke ved noe vi ofrer til Gud, men ved alt vi mottar fra ham og har del i ham.”
Ingen forstår hva livet i Gud egentlig består i, før han får lys over den sannhet: Gud taler til oss på to måter i sitt ord, ved loven og ved evangeliet.
”Loven er et lys som lyser og åpenbarer, ikke Guds nåde, ikke rettferdighet og liv, men Guds vrede, synden, døden, og at vi er fordømt der vi står for Gud. Loven åpenbarer helvete.
På Sinai berg hadde tordenen, lynet, det rette mørket, det rykende og brennende berget og alt dette forferdelige ikke den virkning at Israels barn ble glade, men det skremte nesten livet av dem og viste dem hvor lite de med all sin hellighet og renhet maktet å holde ut Guds nærvær, når han talte til dem ut av mørket.
På samme måten er det med loven. I sitt egentlige embete gjør den ikke noe annet enn å avsløre synden, den virker vrede, anklager, forferder og driver hjertene omtrent til fortvilelse.
Der slutter loven.”
Evangeliet derimot – fortsetter Luther samme sted – er et lys som opplyser og levendegjør hjertene.Det viser nemlig hva Guds nåde og barmhjertighet er og hvordan vi skal få dem. Når vi på denne måten skjelner mellom lov og evangelium, da tillegger vi hver av dem deres bestemte oppdrag og virkning.
Loven og evangeliet er to helt forskjellige ord. I loven utfører Gud sin ”fremmede gjerning” – men i evangeliet gjør han sin ”egentlige gjerning”. Slik taler Luther ofte, ut fra uttrykkene i Jes 28,21 (etter den latinske oversettelse: Opus alienum – opus proprium). Hans ”fremmede” gjerning, det er å forferde, dømme og fordømme synderen – men hans ”egentlige” gjerning er å trøste, oppbygge og frelse synderen ved troen på evangeliets nådeord.
(Fra ”Martin Luthers teologi”, Lunde Forlag)
