Fra Bibelsk-tro.Nr. 4 - 2006.
Av Eivind Gjerde.
Evangeliet – et budskap fra Gud
"Men om så vi selv eller en engel fra himlen forkyndte jer et andet evangelium end det, vi har forkyndt jer, forbandet være han." Gal.1,8.
Martin Luther har sagt om Galaterbrevet at det er Magna Carta Liberatur. Det betyr det store frihetsbrevet. Galaterbrevet fortjener i høy grad denne betegnelsen, men vi skal merke oss at apostelen Paulus forkynner frihetens evangelium på en meget mørk bakgrunn. De kristne menighetene i Galatia stod i en meget stor fare for å falle bort fra troen på Jesus Kristus.
Budskapet i Galaterbrevet er meget aktuelt for oss slik som alt Guds ord er det. Også i vår tid lurer en rekke åndelige farer på oss. Vår tid viser mange eksempler på at fremmed lære har blitt lurt inn i de fleste kristne forsamling-ene. Er det en overdrivelse å si dette? Langt ifra. Det er svært mange falske lærere og selvutnevnte profeter som vil at vi skal følge deres lære, støtte deres organisasjon eller virksomhet.
Apostelen Paulus sa til de eldste i Efesus: ”Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det stå frem menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene etter seg.” (Apg 20,29-30)
Dette verset viser en rekke kjennetegn på de falske profetene:
1. De er glupende ulver. De vil ha tak i mange mennesker. De vil bli store og populære.
2. De har ingen omsorg for Guds menigheter. De sparer ikke Guds hjord.
3. For det tredje så vil de dukke opp innen menighetens midte. Derfor vil de i starten være vanskelige å avsløre.
4. For det fjerde fører de forvendt tale. Budskapet deres høres så riktig og tilforlatelig ut for en ny kristen som ikke har lært seg å prøve budskapet på Guds Ord, og følgelig lett kan føres vill.
5. Og for det femte prøver de å lokke Kristi disipler etter seg. De vil ha de troende kristne som tilhengere. De vil ha godkjenningsstempel hos de sanne kristne.
Paulus er en Guds og Kristi apostel
I Galaterbrevet 1,1 understreker Paulus meget sterkt sitt apostelembete. Det var ikke bare de 12 apostlene som Jesus kalte under sitt jordeliv, som var apostler. Begrepet blir brukt på flere enn disse i Det nye testamentet. Både Paulus og Barnabas blir betegnet som apostler.
Apostlene hadde en meget viktig funksjon i den første kristne tid. Gjennom dem skulle Guds åpenbaring sluttføres. De var åpenbaringsbærere. Det gamle Testamentet ble gitt ved profeter, og Det nye testamentet ble gitt ved apostler og profeter (Ef 2,20).
Grunnen til at han understreker sitt apostelembete så sterkt her, er at det er kommet vranglærere inn i menigheten. I 2. Korinterbrev kan vi lese at det på denne tid fantes mange falske apostler som dro omkring og ville ha makt og innflytelse hos de kristne. Disse falske apostlene var meget høye på pæra: ”... disse veldige apostlene…” omtaler Paulus dem som (2. Kor 11,5b).
Disse apostlene var falske, men Paulus, som tar et oppgjør med dem, var en sann apostel. Paulus var ikke utvalgt av mennesker til å være en apostel. Han var ikke kalt av mennesker eller ved noe menneske, men av Gud (1,1).
Hva er en apostel?
En apostel i ren allmenn betydning var en utsending med fullmakt fra senderen. Utsendingen hadde den samme myndighet som senderen når det gjaldt det budskapet som skulle formidles. I bibelsk sammenheng blir Paulus, når han kaller seg for en Jesu Kristi apostel, en formidler av Kristi Ord.
Når Paulus uttalte seg som apostel, skulle hans ord taes imot med den samme respekt som om de var uttalt av Jesus Kristus selv! Så stor myndighet hadde de nytestamentlige apostler! De var åpenbaringsbærere! Det skal vi ha klart for oss når vi leser de apostoliske skriftene i Det nye testamente. Det er Kristi budskap formidlet gjennom menneskelige redskaper!
Det er ikke, som det ofte blir sagt i dag, et ord av Paulus eller Peter, men det er Kristi ord gjennom Paulus eller Peter. Paulus hadde ikke sitt apostelkall ved noe menneske. Det var ikke noe menneske som hadde hatt noen mellommannfunksjon når det gjaldt Paulus sitt apostelembete. Paulus fikk et direkte kall fra Gud til å bli apostel, ja et kall fra både Faderen og Sønnen.
Nåde og fred
I alle sine brev ønsker apostelen mottakerne Guds nåde og fred. Slik også til galaterne, selv om han er meget skarp i tonen senere i brevet.
Det er ingen motsetning her mellom å ønske alle troende kristne nåde og fred og samtidig refse dem hardt for å tillate vranglærere å slippe til mellom seg.
Hva mener apostelen med nåde og fred? Tidligere professor i Det nye testamente ved Menighetsfakultetet, D. A. Frøvig forklarer begrepene slik:
Nåde: “Den frie og ufortjente gunst og velvilje som Gud og Kristus viser synderen ved å miskunne seg over dem, frelse og hjelpe dem og verne dem.
Fred: “(Den) indre fred, den lykkefølelse som fremkommer ved bevisstheten om å være gjenstand for Guds nåde og velbehag”.
Denne nådehilsen skulle vi gjerne bruke overfor hverandre, og ikke minst når vi sender noen ord i et brev eller en epost, så kunne vi bruke en slik hilsen.
Hva er evangeliet?
Etter sin nådehilsen begynner apostelen å forkynne evangeliet. Og vi kan spørre hva evangeliet er? Det er budskapet om det salige plassbytte. Jesus Kristus tok vår plass under Guds dom, for at vi som var skyldig dødsdommen på grunn av våre synder, skulle gå fri.
Jesus gav frivillig seg selv for våre synder på Golgata kors. Vi er kjøpt frie fra all vår syndeskyld. Det er betalt i forhold til Gud. Jesus, vår Frelser, gav seg selv for oss. Dvel litt ved det uttrykket – å gi seg selv! Et menneske som gir seg selv, ja hele sitt liv, i døden for andre, har gitt alt og har vist den største av all kjærlighet. Det går ikke an å gi mer enn sitt liv. Da er nemlig alt gitt.
Jesus Kristus gav alt. Han gav sitt liv – for deg! Og han gav seg selv av en helt bestemt grunn. Han gjorde det for å fri oss ut av den nærværende onde verden.
Vi merker oss at Bibelen kaller denne verden for ond (1,4). Grunnen til det er at synden er kommet inn i verden. Derfor ble den opprinnelige vidunderlige verden til en verden underlagt syndens og dødens lov. Verden ligger nå i det onde. Vi mennesker arbeider for å skape en god verden, og vi innstiller oss på at livet i verden skal være godt og tilfredsstille de ulike behov som vi måtte ha.
Kjære deg! Bli ikke for overrasket over at det mange ganger slett ikke vil gå slik som du hadde tenkt. Det onde vil dukke opp også når du minst ville vente det. Det er nemlig helt normalt at det er slik. Verden ligger i det onde.
En kristen kan ikke slå seg til ro med denne verden. Verdens ånd og Guds Ånd står hverandre imot. Det er vår Gud og Faders vilje å føre deg til en annen og bedre verden, der rettferdigheten skal bo og herske.
En kristen er på en og samme tid borger av to verdener, denne verden og den kommende. I Efeserbrevet 2,6 sies det at Gud har oppvakt den kristne sammen med Jesus Kristus og satt vedkommende i himmelen sammen med ham.
Et annet evangelium
Etter at apostelen Paulus er ferdig med innledningen av sitt brev til Galaterne, skifter brevet karakter. Det er en svært alvorlig sak apostelen ved Den Hellige Ånd vil ta opp med dem. I sine andre brev til ulike menigheter fortsetter gjerne Paulus sin innledning til brevene med å rose leserne, til tross for at ikke alt er som det skal i menighetene.
Til og med til menigheten i Korint. som det fantes så mye rart (mærkværdigt, tilf.red.) i, kan apostelen si følgende:
“Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er gitt dere i Kristus Jesus” (1. Kor 1,4).
I menigheten i Korint var det åpenhet for evangeliet og Guds nåde, men slik var det ikke i de galatiske menighetene. Paulus kunne ikke rose dem, fordi de stod i overhengende fare for å forkaste selve det evangeliske fundamentet som hele deres kristentro hvilte på!
Apostelen Paulus uttrykker sin undring over at de kristne i Galatia så snart hadde vendt seg bort fra evangeliet om Jesus Kristus og til et annet evangelium! Gud hadde kalt dem til samfunn med seg gjennom den nåde som var åpenbart i Jesus Kristus. Fra dette sanne evangelium hadde de så vendt seg til et annet evangelium som slettes ikke kunne frelse. Men noe annet frelsende evangelium finnes ikke.
“Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved” (Apg 4,12).
Det var noen som hadde forvirret de troende. To motstridende budskap som begge gjør krav på å være sanne, forvirrer umodne kristne. Særlig gjelder det om disse budskapene kommer fra den samme talerstolen. De umodne og ubefestede sjelene lar seg lett lure av forførende tale som er kledd i mange og store ord.
De vranglærerne som hadde utfoldet sin sjeleskadelige virksomhet i Korint hadde forvrengt Kristi evangelium. Apostelen skriver drevet av en så sterk nød og omsorg for galaterne at selv om han eller en engel fra himmelen forkynte et evangelium som de tidligere ikke hadde hørt, så måtte de forkaste det.
Vi skal særlig merke oss at han nevner “en engel fra himmelen” som eksempel på vranglærer. Vidtfamnende vranglærdommer er nemlig i nyere og eldre tid blitt forkynt av engler. Vi skal ta frem noen eksempler på det i det følgende. Hva denne vranglæren gikk ut på skal vi komme tilbake til. Men først noen eksempler på vranglære i vår tid knyttet til engler.
Islam – en englelære
Alle regner den såkalte profeten Muhammed for å være grunnleggeren av islam. Etter muslimsk tankegang er det egentlig Allah som har stiftet islam som den eneste sanne religionen på jorden. I den forbindelse fungerte bare Muhammed som et talerør eller en profet for at Allah kunne bringe “Guds religion” til verden.
Det som er så interessant sett fra kristent synspunkt når det gjelder islam er at Muhammeds kall til å bli profet ble formidlet gjennom engelen Gabriel (Jibril på arabisk)! Og det samme gjaldt sannsynligvis det første budskapet som Muhammed mente seg å få fra Allah.
Muhammed var en religiøst søkende person, og da han var rundt 40 år, dro han hvert år opp i fjellene utenfor Mekka, for å være i stillhet en hel måned. Da han var 40 år, sier Muhammed selv at engelen Gabriel åpenbarte seg for ham og bad han, om å lese i sin Herres navn. Denne lesningen var den første åpenbaring av det som etter hvert skulle samles i Koranen.
Muhammed har fortalt om hva som skjedde denne første gangen i sure 96,1-5. Vi siterer denne etter N. J. Dawoods oversettelse:
“Recite in the name of your Lord who created – created man from clots of blood. Recite! Your lord is the Most Bountiful One, who by the pen taught man what he did not know.”
Islam er kanskje den religionen som utbrer seg raskest i verden i dag, og ekstreme utgaver av denne representerer den største trusselen mot freden i verden. At denne verdensreligionen først ble presentert via en engel, skulle mane oss til ettertanke.
Boken – Engler i oppdrag
For ca 25 år siden ble en bok kalt – Engler i oppdrag – spredt i min hjemkommune Bømlo. En forvillet sjel hadde kjøpt inn 2000 eksemplarer av denne boken og gitt den gratis til alle husstandene på Bømlo.
Jeg leste denne boken, som ble lagt i mine foreldres postkasse. Boken skulle etter sigende inneholde et budskap fra engler. Boken gjorde stort inntrykk på enkelte kristne. Den kjente pinsevenn og forfatter Toralf Gilbrant kalte boken for djevelens verk. Men kristne mennesker tok den for god fisk.
Eller hva skal vi si til dette:
William Branham og engelen.
William Branham var en meget kjent helbredelsesforkynner på 1950-tallet og besøkte i den forbindelse Norge. Han hadde en spesiell evne til å avsløre skjulte detaljer i andre menneskers liv. Han kunne stille presise diagnoser på hvilke sykdommer som ulike mennesker led av.
Allerede som liten gutt hørte William Branham stemmer som talte til ham. I 1946 møtte en engel ham i en grotte i Indiana. Engelen gav Branham løfte på at han skulle få utføre helbredelser dersom han adlød ham. Branham skulle få forkynne budskapet om helbredelse til verden.
Engelen sa at to tegn skulle følge ham:
1) Diagnostisere sykdommer ved hjelp av fysiske fornemmelser i sin venstre hånd.
2) Avsløre menneskers hemmelige tanker og gjerninger.
Tegnene slo til.
Under møtene Branham hadde, kom alltid engelen og stod på høyre side av ham. Av utseende så engelen ut som en høyvokst og mørk mann. Engelen kunne bare bli sett av Branham selv, og Branham innrømmet at han ble livredd når engelen nærmet seg.
Branham kunne ikke utrette noe på møtene når de kristne bad om at Guds vilje måtte skje og at det som var galt, måtte stanses.
Branham benektet treenighetslæren og sa at Guds Ord ble åpenbart både i Bibelen, Zodiaken (stjernekretsen) og i pyramiden. (Kilde: Boken – Tankekontroll – Trosbevegelsen slik jeg opplevde den, Torbjørn Swartling. Lunde 1993)
Engler har også spilt en viktig rolle innen trosbevegelsen og innen nyreligiøsiteten
Margit Sandemo, som har skrevet to store romanserier fullstappet med satanisme og ondskap, har selv sagt at en svartengel drev henne til å skrive disse bøkene. Bøkene er solgt i millionopplag bare i Norden!
Disse tre eksemplene på engler i aksjon for å spre et budskap som leder til fortapelse for dem lar seg lede av dette, skal ikke forundre oss det minste.
Guds Ord sier:
“Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel! Da er det ikke noe stort om også hans tjenere omskaper seg til rettferdighets tjenere. Men for dem skal enden svare til deres gjerninger”, 2. Kor 11,14-15.
Et annet evangelium.
Apostelen vet det koster noe å si sannheten klart ut, men det er nødvendig. Apostelen vil tekkes Gud, og derfor må han si klart ifra. Hvem kan sammenlignes med apostelen her? Svært få i dag. Det er mennesketanker om Guds Ord som trenger seg inn i dag. Hør, hvor alvorlig det er å gjøre mennesker til lags! Den som legger vekt på å tekkes mennesker, er ikke Kristi tjener.
Det falske evangeliet som de kristne i de galatiske menighetene hadde lagt sitt øre til, var at det ikke er nok til frelse å “bare” bli rettferdiggjort ved tro på Jesus Kristus. De troende måtte i tillegg omskjæres og holde Mose lov. De måtte altså inn under det som Peter i Apostelgjerningene kapittel 15 sier var “et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære” (vers 10).
Disse vranglærerne er i ettertid kalt for judaister. Det var altså jøder som hadde tatt ved den kristne troen, men som sa at det var i og for seg greit nok med å tro på Jesus. Det var viktig, men det var ikke nok. I tillegg måtte alle hedningekristne som tok ved troen, la seg omskjære og gå inn for å holde Moseloven. De ville at de hedningekristne i tillegg skulle bli jøder.
Det er dette apostelen Paulus, som selv var jøde, kalte for et annet evangelium. For den som lar seg omskjære, blir faktisk forpliktet til å holde hele loven. Og hvem er i stand til det?
Ingen!
Det er bare én som klarte å holde hele loven, og det var Jesus Kristus selv! Et syndig menneske har ikke den ringeste mulighet til å holde hele Guds lov, og vil ved en omskjærelse stenge seg ute fra nåden (Gal 5,3-4).
Evangeliet er av Gud
Evangeliet er ikke et budskap tenkt ut av mennesker. Dette budskapet er vesensforskjellig fra det som et menneske med sin forkvaklede religiøsitet kunne ha funnet på. Du finner ikke noe budskap i religionenes verden som fullt ut kan sammenlignes med budskapet om Jesu Kristi uransakelige rikdom. Synden forderver og fordreier mennesket også her.
Evangeliet er det ukjente budskapet for mennesker. Paulus fikk en åpenbaring av evangeliet gjennom Jesus Kristus, ellers hadde han ikke fått den veldige innsikten i evangeliets hemmeligheter som han viser i sine brever i Det nye testamentet. Jesus tok seg særlig av Paulus og underviste ham om evangeliets herlighet og fylde.
Vi kan spørre etter når dette skjedde. Det vet vi ikke sikkert, men det viktigste er jo at det fant sted. Et lite hint får vi kanskje i vers 17 i Gal 1. Der sier Paulus at han drog til Arabia før han igjen vendte tilbake til Damaskus.
Kan Arabia være stedet? Dersom han mottok denne undervisningen i Arabia, er det sannelig noe å tenke på i lys av den tiden vi lever i. Satan underviste også sin falske profet i Arabia! Satan søker hele tiden å etterape og samtidig fordreie det Jesus har gjort.
Avslutning:
Det at du, som leser disse linjene, tror på Jesus Kristus som din frelser, er ikke noe du kan rose deg selv for. Du har Gud alene å takke for det! Gud har gjort et under med deg. Ingen begynner for alvor å tro på Jesus uten at Gud har åpenbart sin Sønn for vedkommende.
Har du opplevd dette underet, så skal du la deg nøye med ham og ham alene! La deg fylle av Jesus Kristus, og Åndens frukter vil vokse frem i ditt liv!
Vokt deg for avgudene og den falske forkynnelse. Vokt deg for egenrettferdigheten i ditt eget liv og den loviske læren som mange steder forkynnes. Det er nemlig langt alvorligere å synde mot evangeliet i vantro enn det er å synde mot loven. Synder mot Guds lov kan tilgis, men ved å synde mot evangeliet avskjærer du deg selv fra Guds nåde i all evighet.
Derfor vil vi bekjenne som apostelen Paulus gjør i Romerbrevet:
"For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker", Rom 1,16.
