Andagt marts 2007.Af Kurt Vidar Lehre.
"Men da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og bad ham og sa: Herre! min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig. Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham.
Men høvedsmannen svarte og sa: Herre! Jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet! For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.
Men da Jesus hørte dette, undret han sig, og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro. Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike; men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnidsel.
Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; dig skje som du har trodd! Og hans dreng blev helbredet i den samme stund".
"Men si bare et ord."
Denne korte setningen kom til meg en våkenatt. Den ble til andakt og trøst for meg: Jeg ber om at disse ord også kan bli til trøst for deg.
Det var høvedsmannen i Kapernaum som uttalte disse vidunderlige ordene. De rommet en tro som det ikke fantes maken til, "ikke engang i Israel", sa Jesus.
Her ser vi et vidunderlig eksempel på bibeltroskap i lidelsen. En tro som stolte på Guds Ords virkekraft midt i nøden.
Vanligvis forbinder vi bibeltroskap med kamp for den sunne lære og oppgjør med vranglæren. Og det er en kamp som blir stadig viktigere dess nærmere vi kommer Jesu gjenkomst.
Men her, i vår tekst, ser vi en annen form for bibeltroskap, som også er viktig. En bibeltroskap som tror at Guds Ord virkelig kan frelse og lege selv når det ser som mest håpløst ut for deg. Det vil si: En bibeltroskap på det personlige plan som angår ditt trosliv, deg selv og din situasjon. Vi har mye å lære av denne høvedsmannen i så henseende.
Selv kjente han seg for ringe til å stå under samme tak som Jesus. "Jeg er for ringe", sa han. Jeg passer ikke sammen med deg, Jesus. Jeg er for uverdig, syndig. For en erkjennelse. Han kunne da si som så at han heller ikke var verdig til å be Jesus om noe. Men hans syndserkjennelse førte han ikke dithen. Tvert imot.
Sammen med troen på Jesus og hans ord førte den han til Jesus. Og det er den rette veien å gå når vi kjenner oss mest uverdig til å "sitte til bords med Jesus". Nettopp da skal vi få komme til han som er synderes venn.
"Kom til meg", sa Jesus. Og det gjorde altså denne høvedsmannen. Og det er den rette veien for oss alle. Lær av høvedsmannen og gå til Jesus midt i din uverdighet og nød. Jesus tar i mot alle som søker han. Våre synder og uverdighet kan ikke stenge vegen til Jesus. Si det som det er med deg selv, men tro samtidig Guds Ord som sier at Jesus er "synderes venn". Han innbyr deg, uverdige, til å komme til han. Der er Nåde.
"Ja," sier du, "men jeg har ikke en så sterk tro som høvedsmannen. Jeg kjemper med tvil og anfektelser på grunn av meg selv".
Jeg kjenner meg minst like ringe og uverdig som denne høvedsmannen og derfor vegrer jeg meg til å be og begjære noe av Jesus for min egen del. Jeg tror at Jesus kan og vil, men kan jeg vente noen hjelp fra Herren, slik som jeg er? Det er tvilen. Jeg tror på Jesus men tviler på meg selv om jeg kan få noen hjelp av Jesus. Slik jeg er.
Hør:
Har du, i din nød, gått like til Jesus med din synd, nederlag, lidelse og smerte?
Ja, sier du. Det gjør jeg hver natt og dag.
Men hør:
Å tro på Jesus er jo å komme til ham med sin synd og lidelse. Nettopp slik som høvedsmannen gjorde. Han lot ikke sin egen uverdighet stanse han men løp like til Jesus med denne fantastiske enkle bønnen: "Men si bare et ord Jesus, så blir min dreng helbredet." Så nå ser du, det er kanskje ikke så stor forskjell mellom deg og høvedsmannen likevel.
Gå nå, i denne stund, til Jesus og si: Herre, du vet alt, før jeg ber deg, men si bare et ord, til min samvittighet om nåde, og et legende ord til min helse, så blir dine ord fullbyrdet efter din vilje, Herre. Jeg legger det alt i dine hender og vil ta i mot i takk og tro. I Jesu navn, Amen.
Så er saken ikke lenger din, men Hans som døde og oppsto for deg og tilgav deg dine synder og gav deg rett til å bli Guds barn og leve under hans legende hånd og frelse. Hvil da nå i dette at saken er overlatt til han som kan alt. Og speid i tro etter løftenes oppfyllelse i ditt liv.
For:
"Hver den som ber, han får, sa Jesus.
To eksempler fra GT:
Job:
Job var en Guds mann som led forferdelige legemlige lidelser men også p.g.a. "venners" uviselige råd. Han uttrykte:
"Men jeg – jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet." (Job 19:25).
Det er bibeltroskap i lidelsen. Håpet og troen på Gjenløseren beholdt han og det frelse han..
Asaf:
Asaf så at de ugudelige var "fri for lidelse inntil sin død", men han, Guds tjener, led. Det ble en kamp for han, en troens kamp. Men når han fikk se det hele i Guds lys, utbrøt han. "Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd. Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet. Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden." (Salm 73:23-25)
De fikk begge se seg i lys av Messias, Jesus, og i lys av evigheten. Dermed ble det oppfylt hva Guds Ord sier:
"Men for eder som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå op med lægedom under sine vinger; og I skal gå ut og hoppe som gjøkalver." (Mal.4.2)
Derfor:
"La oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp – for han er trofast som gav løftet." (Hebr 10:23)
