Fra Lov&Evangelium.Nr. 2 - 2006.
Av Carl Olof Rosenius.
Evangeliets salige hemmelighet har sin grunn i de største begivenheter som noen gang er funnet sted. Hans evige farskjærlighet til barna kunne ikke bli forandret ved deres fall. Den brant like sterkt i ham som før. Han kunne ikke la oss være overlatt til satan og fortapelsen. Han ville kjempe den veldige kampen for å kjøpe oss tilbake.
Da tidens fylde kom, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne. Han ble et menneske som oss. Han ble den mest foraktede og forglemte, full av sykdom og sår. Han var en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt. Han var en tjener, ja, en trell. Han var ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til løsepenge for oss.
Denne foraktede mannen, som var sant menneske, og likevel samtidig Gud, Jesus Kristus, hadde hele guddommens fylde boende legemlig i seg. Det er ham som for over to tusen år siden har hengt som en ugjerningsmann på et forsmedelig kors i Jerusalem».
-------------------------------------
Fra «I syndsforlatelsens rike»,
Arven Forlag
