Fra Lov&Evangelium.Nr. 10 - 2007.
Av Karl Notøy.
Tenk om mitt liv kunne være til Guds ære! Ja, det skulle være et ønske som alle kristne bar på. At jeg kunne fremme hans ære blant menneskene.
Hovedsaken skulle ikke være å fremme min egen ære. Å, hvor mange som søker sin egen ære! Men det er Gud som tilhører æren i all evighet. All ære og berømmelse tilhører ham. Derfor skal vi mennesker ikke stjele æren fra Gud. Det er Gud som er sentrum i tilværelsen.
Mennesket vil selv være Gud og stå i sentrum. Tenk om vi mer kunne leve vårt liv til ære for Gud – et liv i hans tjeneste!
Jesus levde et fullkomment liv, som ble Gud til ære. Allerede på Betlehemsmarken ble Guds ære proklamert. Da englene sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden».
Han ble vanæret av menneskene, ja, han ble spyttet på. Han var ikke opptatt av sin egen ære, men at Guds ære skulle nå til verdens ende.
Det står om fariseerne at de heller ville ha ære av mennesker, enn av Gud.
Hvor søker jeg min ære? Hvor tom og falsk er ikke den ære som finnes her i denne dødens verden. Galaterbrevet oppfordrer oss til ikke å ha lyst til tom ære. Vi som er predikanter trenger spesielt å være oppmerksomme på dette. Hvor lett det er å legge an forkynnelsen slik at det passer inn, slik at vi kan høste litt ære. Men den varer bare en liten tid. I Ordspråkene sies det at «menneskenes stolthet fører til fall, men den ydmyke vinner ære». Vi er så snare til å vanære Guds navn, det være seg på grunn av menneskefrykt, et liv i åpenbar synd, et egoistisk liv, eller som et dårlig forbilde.
Når vi ser tilbake på kirkehistorien, og ser hvor mange ganger Guds navn ble vanæret, må vi undres på at kristentroen har overlevd. I dag er verdsliggjøringen blant oss troende stor. Guds navn blir vanæret både i samfunnet og langt inn i de kristnes rekker, og vi trenger å rope om nåde og tilgivelse. Det et menneske sår, vil det høste. Jeg er redd for at vi snart skal få høste fruktene. Gud lar seg ikke spotte. Han er nidkjær for sitt navn!
Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
Lyset fyller haven.
Se, en engel kom,
åpnet den stengte graven.
Jesu grav er tom!
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
Lyset fyller haven.
Se, en engel kom,
åpnet den stengte graven.
Jesu grav er tom!
Deg være ære,
Herre over dødens makt.
Evig skal døden være
Kristus underlagt
Herre over dødens makt.
Evig skal døden være
Kristus underlagt
Sb nr. 655, v. 1
