Fra ”I lys av Ordet”.Andakt til 22. november.
Av Axel Remme.
”… mens dere venter” Judas Brev 17-25.
Formaningen i vers 17 om å huske på det apostlene har talt, trenger vi også i dag. Her minnes det om at de er «vår Herre Jesu Kristi apostler». Dermed understrekes både deres autoritet og at apostlenes forkynnelse og lære, gjelder. De formidlet Gud-inspirerte ord og veiledning, blant annet om den siste tids spott og falske åndelighet. «Sjelelige mennesker» (som ledes av følelser og sanselige lyster), men «ikke har Ånden», forfører. Disse er årsaken til skiller mellom kristne. Tros-splittelsen kommer av at religiøse ledere ikke lar seg lede av Ånden og Ordet.
Som overskriften uttrykker forutsettes det at vi venter på Jesus. Og det vi skal vente på er «Kristi miskunn til evig liv». I ventetiden er det om å gjøre og holde seg «i Guds kjærlighet» (v 21). Dette er avgjørende både for vårt forhold til Gud, våre medmennesker og for den gjerning vi er kalt til. Gud lar oss slippe inn i sin kjærlighet og han lar sin kjærlighet utøse i våre hjerter (Rom 5,5).
Hvordan kan vi så holde oss i Guds kjærlighet? Svaret er: Ved oppbyggelse og bønn (v 20). «Oppbygg dere på deres høyhellige tro». Evangeliet om Guds kjærlighet og Jesu frelse er hellig. Dette «troens ord» skal vi høre, ta imot og bekjenne. «Be i Den Hellige Ånd», føyes det til. Bønnen holder oss på plass og beskytter mot det onde. Her gjelder det ikke bønnens form, grad av intensitet og utholdenhet. Men det å be i Jesu navn, etter hans vilje og om å bli ledet av Ånden. «Slik», ved troens oppbyggelse og bønn, holder vi oss i Guds kjærlighet.
Da blir vi også istandsatt til å utføre kallet, hjelpe mennesker som er blitt vranglærens og syndens bytte. Det krever varsomhet og frykt (v 22-23). Mens vi venter på Jesus, skal vi arbeide med takk og ære til Gud (v 24-25).
