Fra Ekris.net/ Av Johannes Daasvand.
Luk. 6,20-26:
"Og Han løftet sine øyne på sine disipler og sa: Salige er dere fattige; for Guds rike er deres. Salige er dere som nå hungrer; for dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter; for dere skal le. Salige er dere når menneskene hater dere, og når de ikke vil vite av dere, og spotter dere og kaster deres navn fra seg som noe ondt, for Menneskesønnens skyld. Gled dere på den dag og spring av fryd, for se, deres lønn er stor i himmelen; for på samme vis gjorde deres fedre med profetene. Men ve dere rike, for dere har allerede fått deres trøst. Ve dere, som nå er mette, for dere skal hungre. Ve dere, som nå ler, for dere skal sørge og gråte. Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for på samme vis gjorde deres fedre med de falske profeter."
Guds Ord legger ikke skjul på at en kristen må gå gjennom mange trengsler på veien til herligheten hjemme hos Gud.
I Ordet i dag taler Herren om at hans venner skal gråte, mens verden ler - de skal bli forfulgt for hans navns skyld - de skal bli spottet og foraktet.
Levende kristendom har aldri vært på mote i verden. Og den vil heller aldri komme til å bli det. La oss være fortrolige med det. "Den som vil være verdens venn, han blir Guds fiende" står det skrevet. Jak. 4, 4.
Likevel kaller Jesus dem salige, som hører ham til, og han ber dem glede seg og springe av fryd.
De troende er salige alt her. Vi møter disse to ordene rett som det er: "Salige er -." La oss nevne noen av dem:
"Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham." Salme 2,12.
"Salig er den hvis overtredelse er forlatt, hvis synd er skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning. og i hvis ånd der ikke er svik." Salme 32,1-2.
"Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder." Salme 65,5.
"Salige er de som bor i ditt hus, de skal stadig love deg. Salig er det menneske som har sin styrke i deg, de hvis hu står til de jevne veier." Salme 84,5 - 6.
De samme uttrykkene leser vi fire ganger i tekstordet i dag. Dette understreker sterkt at en sann kristen er et lykkelig menneske, tross alt som møter ham i livet.
Når Jesus i sine lignelser taler om Guds rike slik som det oppleves her nede av de troende, så bruker han de fineste billeder fra jordelivet.
Et stort gjestebud, Luk. 4. Et smilende farshjem, Luk.5. En kostbar perle og skatt, Matt. 13, og en kongesønns bryllup, Matt. 22.
Paulus og Silas sang Herren lovsanger midt i det svarteste fengsel. Det samme gjorde Hans Nielsen Hauge. Det var i Trondheims landsfengsel han diktet salmen:
"Jeg er hos Gud i nåde -
Hva skader verden meg
Om den en stund får råde
Og stenger meg min vei?
Om den mitt legem binder
I fengslets mørke skjul,
Dog ånden overvinner
Og holder glad sin jul."
Hva er det som gjør de troende salige allerede her? Kast et blikk på de skriftordene som vi har anført oven for, så vil du få svaret:
I sin hjelpeløse tilstand har de tatt sin tilflukt til Jesus. De har mottatt syndenes forlatelse og har sin synd skjult, for Jesu skyld.
De bor i Den allmektiges nærhet.
De er blitt Guds barn.
Svake som de er i seg selv, har de sin styrke i Jesus.
Som de fattige i seg selv eier de hele Guds rike.
Som de hungrende skal de stadig få mette seg ved Guds rike bord.
De skal i herligheten bli rikelig belønnet for alt som de her måtte gjennomgå.
Er du salig? Har du tatt din tilflukt til Jesus med dine synder?
Hvis ikke, så skynd deg i dag. La det bli din frelsesdag. Så skal du få oppleve sannheten av de ordene som du lærte som barn: "Hvor syndenes forlatelse er, der er liv og salighet."
Vi har nå sett at de troende er salige alt her. La oss til slutt minne hverandre om saligheten som venter alle Herrens venner i herligheten.
"For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss." Rom. 8,18.
"For vår trengsel, som er kortvarig og lett virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål, så som vi ikke har det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige er timelig, men det usynlige evig." 2. Kor. 4,17-18.
Apostelen taler her om "en evig fylde av herlighet i over mål på overmål." Det må være noe overmåte herlig som venter Guds folk. Og denne herligheten har de allerede fått smake noe av -, de som er gått forut for oss.
Apostelen sier om de troende som ikke lenger er her, at de er "borte fra legemet, hjemme hos Herren." 2 Kor. 5,5.
De er salige i Herrens nærhet, selv om den fullkomne salighet først venter dem når en dag sjel og legeme forenes ved Herrens komme i skyen, 1 Tess. 4,16-18. Det skal bli en salig dag når vi møtes med alle hellige, hjemme hos Herren for aldri mer å skilles. Må vi være med alle den dagen!
"Hvor salig er den lille flokk
Som Jesus kjennes ved!
I ham, sin Frelser, har den nok
Nu og i evighet.
I kjærlighet, i håp og tro
Den vandrer her og hist skal bo
Med ham når håp og tro forgår,
Men kjærlighet består."
