Fra LovogEvangeliumNr. 7 - 2001.
Av C. O. Rosenius.
Du må prioritere Ordet høyere enn hva du har gjort. Du må finne tid enten dag eller natt. For ett er nødvendig!
Guds ord burde skrives med ildskift i hvert eneste hjerte, og likevel være for svakt forkynt. For hvem har egentlig klart for seg at det er forsømmelsen av Guds ord som er den egentlige årsaken til all åndelig elendighet i verden, all svikt i kirkene og hos kirkens enkelte medlemmer. Og at det er den flittige og rette bruk av Guds ord som er grunnlaget for alt åndelig godt i verden.
Skal Guds ord får varme opp hjertet, må det tas imot i en stille og åpen ånd. Det hindres av det Jesus kaller «tornene som kveler den gode sæden». Det er blant annet rikdommens bedrag og timelige bekymringer, kjødelig treghet og alt det vi er opptatt med. Som alt sammen nå blitt viktige for det bedratte hjertet, enn det som har med himmelen å gjøre.
Du sier kanskje at du på grunn av alle dine gjøremål ikke har tid til å ofre en éneste av døgnets tjuefire timer til å ta deg mat for din sjel. Men verden ville fremdels stå om Gud la deg syk et helt år!
Slik kan vi se mangt et svakt nådebarn, ofte tungt belastet av en hard natur, og i tillegg ensom i vanskelige omgivelser; altså som lam midt iblant ulver. Men i stille fryd ser vi dem bevart – utelukkende ved Jesus som vår trofaste hyrde –, og til og med merkbart vokse. Bare fordi de har holdt seg flittig i Ordet.
Vil du eie det evige liv, må du altså sørge for at ditt åndelige liv får føde!
Har du ikke tid til Guds ord så mye som du virkelig trenger, så må du ta deg tid. Hele livet er tross alt en prioritering. Du må prioritere Ordet høyere enn hva du har gjort. Du må finne tid enten dag eller natt. For ett er nødvendig!
Dersom du bare slår fast at dette kan du ikke, så kan vi også bare slå fast at da blir du heller ikke frelst. Da må du bare slutte med å tenke på himmelen.
Skulle du derimot helt bli fratatt Guds ord, f.eks. i et fengsel, da vil nok Gud holde ditt nådeliv oppe. Men ikke der hvor du har tilgang til Ordet, og din bruk av det bare avhenger av din egen prioritering – hva du vurderer høyest av alt du er opptatt med!
Å, som vi, alle levende kristne, som jo da er de rette sjelesørgere, må oppmuntre og formane menneskene til å bruke Guds ord! Du gjør selvsagt en god gjerning når du metter en sulten og fattig sjel. Men du gjør hundre ganger mer godt om du sette det samme menneske i stand til i hele sin levetid selv å skaffe seg og nyte godt sitt daglige brød. Dette gjør den som lærer menneskene å selv bruke Guds ord.
Dette er altså et skriftsted som prøver og avkler oss uten at vi selv oppdager det. Et emne hvor mange hjertes tanker skal bli åpenbart.
Men når vi så erkjenner at Kristi ord virkelig skal bo rikelig blant oss; at dette er det sanne «universalmidlet» mot alt åndelig ondt, både hos den enkelte kristne og i deres forsamlinger; når vi vet hvor stor velsignelse det ville være såvel for hver enkelt kristen som for all deres omgivelse, – om Kristi ord bodde rikelig blant dem – ; og på den andre side hvor stort tap og skade det er der dette ikke skjer; og når vi så skal tale over dette emne, – blir en lett nedslått og redd. En kjenner at det finnes ikke sterke nok ord, og ingen åpne nok hjerter for et budskap av så stor betydning. (...)
Det er nødvendig for både vårt åndelige og evige vel at vi alltid vokser i nåde og kjennskap til Kristus.
Vi må derfor aldri forsømme Ordet. Vi må lese, tale, synge og innbyrdes lære og formane hverandre. Og slik holde ved like og utbre den hellige ilden. For ellers går det som Jesus sa til menigheten i Efesus, at hvis de ikke vendte tilbake til sin første kjærlighet, ville han flytte lysestaken bort fra dem, Åp 2:4-5.
Det er altså ingen frivillig sak, som vi kan gjøre med som det passer oss, og likevel beholde livet. Hvis vi ikke vil fullende i kjød og den evige død, er vi hele tiden nødt til å holde vårt åndelige liv oppe med hver dag å ta til oss av Guds ord.
Når apostelen sier: «La Guds ord bo rikelig blant dere», skal det ikke bare få overnatte som gjest på en kort visitt. Det skal alltid bo og regjere i vårt hjerte. Selv om du ikke har så mye tid til å høre og lese det, kan du i alle fall tenke på det, tale eller synge noe om Guds ord.
Vi skal også ha klart for oss at Luther sier:«En kristen har ikke bare rett og makt til å lære Guds ord, men er også skyldig til å gjøre det, hvis ikke hans sjel skal gå fortapt og komme i unåde hos Gud.
------------------------
Fra «I Åndens helliggjørelse» utgitt på Arven forlag.
