Fra Bibelsk Tro.Nr. 5 - 2008.
Av Ludvig Hofacker.
I Det gamle Testamentes tider gas det også anledninger som lam ble ofret ved. Hint påskelam, hvis blod var strøket på israelittenes dørstolper i Egypt, forhindret jo morderengelens innbrudd, da han slo i hjel egypternes førstefødte.
Men alle hine offer og også påskelammets blod hadde bare sin betydning og sitt verd i det nytestamentiske lams offer, i Jesu Kristi offer. Han er det sanne offerlam, utvalgt til det av Gud, før verdens grunnvoll var lagt, og åpenbart i tidens fylde for å finne en evig forløsning.
Offer og gaver ville Faderen ikke ha, men et legeme gjorde Han i stand for Ham, til å bli et offer for verdens liv. Så gikk da Jesus Kristus hen, ren og uten synd, og lot seg villig myrde for sine brødres synder, og opplot ikke sin munn, likesom et lam som føres hen for å slaktes, og som et får, som er stumt for den som klipper det.
Han var et bilde på saktmodighet og ydmykhet, et mønster på tålmodighet og overbærenhet. De slo Ham, Han tålte det. De spottet Ham – Han hørte det og skjelte ikke igjen. De løy på Ham – Han lot det skje. For Han visste at all denne lidelse var nødvendig til Hans brødres frelse.
De naglet Ham til korset – Han ba for dem: ”Far forlat dem, for de vet ikke hva de gjør!” De gjorde Ham alt mulig ondt – Han elsket dem og forløste dem med det blod som ble utøst ved deres mishandling, dem, Hans egne bødler – for det fløt også for dem, uten at de visste det.”Se det Guds lam, som bærer verdens synd”.
Med denne sin oppofrelse, med sin tålmodighet, med sin villige hengivenhet i Guds vilje, med sin kjærlighet inntil døden, med sin dødskamp og blodige sved har Han forsonet verden, den verden som har falt fra Gud, den verden som Guds vrede hvilte på – for Han mellommannen mellom Gud og mennesker, bar våre synder og har tatt hele Guds vrede over synden på seg.
Å en skrekkelig byrde! – alle synderes synder! Men Gud være lovet! Lammet har vunnet – Han har holdt ut – Han har båret den – offeret er fullbrakt – det behøves ikke mer noe offer – frafallet er innelukket, synden beseglet, misgjerningen dekket og en ny rettferdighet tilveiebrakt (Dan 9,24).
Han har funnet en evig forløsning. Jesus Kristus har båret og tatt bort synden, slik at den i evighet ikke skal kommes i hu mer for Faderens ansikt. Å det er et skjønt og betegnende uttrykk Johannes bruker om det: ”som bærer verdens synd,” det vil si, den som tar den bort ved å bære den.
Den er altså ikke mer til stede – den er altså senket ned i glemselens hav – den tør altså ikke trede atskillende mellom meg og min Gud – den er begravd, dekket, tilhyllet, forsonet i lammets sår. Å avgrunn, som har slukt alle synder og drept dem ved Jesu død.
