Hvilken ånd er det som driver meg?

Fra Bibelsk Tro,
Nr. 2 - 2008.
Av Martin Luther.

For så mange som drives av Guds Ånd, disse er Guds barn”, Rom 8,14.

Paulus har å gjøre med to slags folk, de rettskafne og de falske kristne.
De siste er meget farligere enn kristendommens motstandere, som angriper læren åpenbart.
Dem kan en vel vokte seg for.
Hyklerne er djevelens sæd som han sår iblant oss, og de vil også kalles kristne og roser seg av evangeliet. Men her må en se seg vel for og ikke bare se på munnen, men på gjerningene – ikke på det de sier, men på det de gjør.
For det er en lett sak å rose seg av Gud, Kristus og Ånden, men hvis de virkelig elsker Gud og har Ånden, må den virke og være kraftig, så den demper og døder synden i dem.
Er Ånden der, er den ikke rolig og uten kraft, men den viser seg på den måte at den regjerer og driver mennesket, og at mennesket igjen lyder og følger den.
Et slikt menneske har og den trøst, at det er et Guds barn som Gud regjerer og virker i, og at det ikke er i døden, men har livet.

Å bli drevet av Guds Ånd er altså å ha et hjerte som gjerne hører Guds ord og tror på Kristus, og som også bekjenner og viser sin tro for verden.
Fremfor alt søker det å fremme Guds ære, og å tjene sine medmennesker og å leve uten forargelse, idet det er lydig, tålmodig, tuktig, kysk, vennlig, godgjørende osv.
Om et slikt menneske skulle bli overilet og snuble, så reiser det seg ved omvendelse straks opp igjen og opphører med å synde.
Dette lærer og viser den Hellige Ånd oss dersom vi hører og tar imot ordet og ikke selv forsettelig står Ånden imot.

På den annen side driver djevelen, som også er en ånd, verdens hjerter.
Men en kan tydelig se at det ikke er en god ånd eller Guds Ånd; for han driver sine tjenere nettopp til det som er Guds Ånd imot.
De har ikke lyst til å høre eller til å følge Guds ord, men de forakter Gud og er stolte, hovmodige, gjerrige, ubarmhjertige osv.

Enhver må derfor se på seg selv og vokte seg for selvbedrag, for mange vil kalles kristne, men er det ikke likevel.
Det kan en merke og se av det at de ikke alle drives av Guds Ånd.
Men en ånd som driver dem, må de ha, og er det ikke Guds Ånd som driver dem til å stride mot kjødet, må det være en annen og ond ånd som driver dem til å følge kjødet og dets lyster, tvert imot Guds Ånd.
Vi må derfor enten være Guds egne og kjære barn, sønner og døtre, som er kalt til det evige liv og herlighet, eller være djevelens barn, som er forkastet og skilt fra Gud, og med ham arvinger til den evige ild.
--------------------------
(Fra ”Under Vandringen”)