Jesus: konfrontasjonenes mann.

Klippet fra:
Kommentar-Avisa.no
Den 6. august 2007.
Av Jørgen Høgetveit.


Jesus var stadig i konfrontasjoner.
Var Han derfor en håpløs type som en derfor etter hvert burde få skviset ut og satt på sidelinjen?
Ja, de fleste av de ledende som hadde makt, tenkte slik, og til dels også folket når de ble provosert av Sannheten. Og slik må det nødvendigvis være når Guds rike bryter inn i verden av mennesker som på bunnen er onde. Det vitner både Jesus og historien om – at slik er vi etter syndefallet.

Ikke før hadde Jesus tatt hele verdens syndebør på seg i Johannesdåpen i Jordan – så får Han førti dager med konfrontasjoner i ørkenen – hvor Satan gir Jesus de sentrale tilbud for å bli stor i verden. Ja, han sier rett ut at alle disse rikers herlighet er han ”overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil, vil nu du falle ned og tilbede meg, skal det alt sammen være ditt”. Lukas 4, 6-7.

Jesus avviser Satan totalt og seirer på alle punkter – i motsetning til en rekke av verdens despoter både før og siden som hadde sagt ja takk til tilbudet og gjort sin brutale og ødeleggende gjerning etterpå. Verdens fyrste fikk makt over og gjennom dem – der Jesus tok konfrontasjonen og seiret.

Neste situasjon er når Jesus kommer til sitt hjemsted Nasaret og går etter sedvane til tempelet og får bokrullen til profeten Esaias og leser (Lukas 4, v.18-19) de kjente versene om at ”Herrens ånd er over meg, fordi han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige, - osv.” Og han leser ikke avsnittet til ende om domstiden – for den er enda ikke kommet, men Esaias omtaler den i fortsettelsen.

Så taler Jesus og alles øyne er selvsagt festet på han i spenning etter slike åpningsord. Og det kommer: ”I dag er dette Skriftens ord oppfylt for eders ører.” Og folket fryder seg over de livsalige ord de fikk høre – men så begynner de å undres over om ikke dette er Josefs sønn? Og Jesus gjennomskuer dem og svarer omgående: ”Sannelig sier jeg eder: Ingen profet blir vel mottatt på sitt hjemsted”. Han kunne selvsagt avsluttet der og forlatt dem, men han fortsetter med å dokumentere sine ord ved å minne dem om at før Elias hadde et oppgjør med Baal og Astarte dyrkelsen på Karmel - og hadde holdet regnet tilbake i over tre år, da overlevde han ikke i Jødeland, men hos en fattig enke i ”Sarepta i Sidons land”. Og Han fortsetter med å fortelle dem at det var mange spedalske da Elias gikk i mellom dem, men bare syreren Naàman ble renset. Det skjønte de og ble rasende – ”fulle av vrede”. De kom seg på bena og drev han utenfor byen til et høyt fjell og ville styrte Han ned. Men ”han gikk midt gjennom flokken og drog bort”. Nå hadde de fått Sannheten midt i ansiktet og reagert med raseri. I tillegg hadde de møtt Guddommen selv, ”Jeg er”, ikke kjent Han igjen, men makten Hans måtte de gi tapt for da Han spaserte rolig gjennom flokken. Makt fikk de ikke over Han. Hans time var ennå ikke inne til å overgi seg i syndige menneskers hender.

Vi finner en rekke slike lite tilpasningsdyktige fortellinger om Jesus der Han gikk omkring og talte livssalige Ord og gjorde vel. Han helbredet dem alle står det en rekke steder, men stort sett reklamerte Han ikke med det – nei, Han forbød dem oftest å gjøre det kjent. Antagelig fordi det ville dra fokus bort fra Han selv og Hans sentrale gjerning: at alle mennesker skulle bli frelst og komme til Sannhets erkjennelse. Han visste hva menneskene trengte av legedom og mat og mettet tusener, men avviste å bli konge. Han ville innlemme de fortapte får av Israel i Nådens rike - det var hovedsaken, for tiden her nede er kort og evigheten lang – og så gikk Han fra konfrontasjon til konfrontasjon til Han ble hengt på korset med hele verdens syndebyrde og fullbrakte verket Han var kommet for.

Men enda etter oppstandelsen stod makten i menighet og samfunn Han og apostlene imot og gjør det den dag i dag. Hvem er de på lag med? Og hvor er de røster som tar korset opp og vandrer etter i de konfrontasjoner Herren vil vi skal ta – i stedet for å snakke samtiden etter munnen – til folket vårt går under?

Jesus – konfrontasjonenes mann – elsket således at Han ga seg selv for å redde oss!
----------------------------
Læs også artiklen her.