Artikel fra:Bibelsk-Tro.no
Nr. 6/1999.
Av Oddvar Dahl,
Forkynner i NLM.
Det er to hovedstolper som holder oppe "den sanne kristendoms byggverk."
Det er loven og evangeliet.
Guds ord har to hovedvirkninger i menneskehjerte.
Loven dømmer synden og døder Rom 3,19-20, 7,9-10.
Evangeliet skaper den levende tro på Jesus og nytt liv i hjertene Rom 10,17, Gal 3,13.
Luther sier om dette:
" Hvis den ene ( av disse to lærdommene) går til grunne, så går den andre med. Men når den ene prekes rett, så bringer den den andre med seg."
Rosenius sier:
"Loven er pløyingen, evangeliet er sæden."
Derfor kan vi si at loven skaper behov for evangeliet.
Og evangeliet om syndenes forlatelse bringer Jesus inn i hjertene.
Begge deler må forkynnes side om side, men aldri blandes sammen.
Sammenblanding av lov og evangelium.
En stor del av tidens forkynnelse består nok dessverre av en sammenblanding av lov og evangelium.
En konsekvens av dette er at syndere hindres i å få se stedfortrederen, og uten stedfortrederen blir en ikke løst ved evangeliet.
Følgelig legges menneskehjertene åpne for all slags religiøs villfarelser.
En frukt av dette er at en i dag er blitt svært opptatt av dem en vil nå med budskapet.
Dette må ikke misforstås.
Paulus var også svært opptatt av å nå de uomvendte.
Han hadde fått nåde til å se på dem med Jesu øyne, og brant for at de måtte bli frelst Rom 10,1.
Men i dag har jeg inntrykk av at en skal nå de verdslige på deres egne premisser som om en skulle spørre: Hvordan vil dere at vår kristendom skal være?
Det synes som om Jesus må gjøres aktuell og populær for menneskene.
Da er det helt naturlig å ta i bruk både pop, rock, drama og dans.
Ledere i misjonsorganisasjoner som før var restriktive mot slike virkemidler, er nå åpne for dem.
Men Bibelen viser en annen vei.
Gud vil så gjerne fylle alle sine barn med Den Hellige Ånd slik at vi kan tale Guds ord med frimodighet – med den eller de nådegaver han har gitt oss.
For budskapet om Jesu død og oppstandelse må lyde klart Apgj 4,31-33.
Dette er imidlertid ikke noe nytt.
Jesus opplevde noe lignende selv da han gikk på jord.
Etter matunderet, da Jesus hadde mettet 5000 mennesker ved et under, ble han svært populær.
Da disiplene samlet inn maten som ble til overs, fikk de nok høre mye positivt om sin mester fra folkehopen.
Dette hadde nok stor virkning på dem.
Tenk, de ville gjøre vår Jesus til konge! Med ett var de i sentrum for folkets gunst.
Da var disiplene i virkeligheten i en farlig situasjon, men uten å skjønne det.
De begynte nemlig å føle hvor herlig det var å bli æret av folkemengen (de religiøse). Og uten å tenke over det følte de seg mer og mer ett med dem.
Dette med å ha blikket festet på "troens opphavsmann og fullender" ble for "kjedelig".
Hva skjedde så?
Jesus drog bort Joh 6,15.
Kommunikasjonsproblem.
Det var ikke bare kommuniksjonsproblem mellom Jesus og folket.
Det var to helt forskjellige "verdener" som støttet sammen – Guds rike og "denne vrange slekt" (Apgj 2,40) -
Guds Ånd og verdens ånd er fiender Jak 4,4.
Dette ser vi klart senere i kap. 6 i Johannes evangeliet.
Da Jesus forkynte synd og nåde for folket, tok de anstøt av han og gikk fra han Joh 6,41.
Disiplene som var blitt så begeistret for disse menneskene, sto nå i fare for å bli dradd med i "dragsuget" Joh 6,66.
Det er da Jesus sier:"Vil også dere gå bort?" Joh 6,67.
Også i dag opplever mange at det er "kjedelig" med Jesus. De har nemlig mistet smaken på evangeliet.
Burde ikke da sangen og musikken være slik at de verdslige kunne godta den?
Burde vi ikke da også dramatisere budskapet slik at det blir mer "levende".
Eller burde en kanskje blande seg mer med de verdslige slik at en bedre forstår dem og deres behov og så gi dem det de vil ha? For da mister vi dem i alle fall ikke!
Ja, dessverre slik tenker nok mange i dag.
Jeg undrer meg på om ikke dette er en uunngåelig frukt av at Guds Ord ikke læres og forkynnes rett!
"Jeg er verdens lys!"
Olav Valen-Sendstad sier:
"Den som sammenblander lov og evangelium, så det ikke blir forskjell, han blander dag og natt, så alt blir skumring, – og kunstig lys blir nødvendig.
Men han sammenblander også liv og død, så alt blir halvdødt, - og falske åndelige stimulanser blir nødvendige."
Dette ser vi tydelig i dag.
Mange har aldri erfart lovens og evangeliets gjerning i samvittigheten.
De har aldri erkjent sannheten om seg selv og setter isteden sin lit til "kunstig lys".
Det finner de nemlig hos seg selv og mye av dagens forkynnelse nærer opp om "det falske lys".
Derfor hører vi ofte at det blir sagt at Gud elsker oss for vår egen skyld.
Han aksepterer oss slik som vi er.
Dette er imidlertid ikke noe annet en egenrettferdighetens lys, og det viser ikke noen veien til himmelen.
Men dersom Guds Ånd ved loven får slukke dette "lyset", slik at det blir "mørkt" da får en synder bruk for han som sa:
"Jeg er verdens lys!" Joh 8,12.
Mange har dessverre aldri opplevd å bli dødet ved loven. For når det skjer, mister en troen på seg selv.
Da ser vi at vi kan ikke "repareres" verken ved egen – eller ved Guds kraft. Nei, vi må ha en stedfortreder.
Hør, Jesus gjelder istedenfor meg hos Gud!
Måtte vi alle bli stille innenfor den sanne forkynnelse av Guds Ord, da må vi si nei til denne verdens larm som vil hindre sæden å virke i hjertene.
Hans Erik Nissen sier om dette: "Skal Kristi kors bevare sin kraft, må vi si nei til alt som stjeler den."
"Vår Gud, deg forbarme
og tenk på vår nød!
Gjør hjertene varme,
og vekk du fra død!
La loven få knuse,
La nåden bli stor!
Din ånd du oss sende,
Så glad vi kan kjenne
at du blant oss bor!" (Clara Ahnfelt).
