Søndagsandakten fra Dagen.no.25. febr. 2007.
Af Jan Bygstad.
Matt 4,1-11.
Beretningen om Jesu fristelse leses ofte som en «forbilde-fortelling»: Slik Jesus beseiret fristeren ved å holde seg til Guds ord, skal vi også gjøre. Dette er sant nok, men er ikke hovedsaken her.
Det sentrale poeng ved fortellingen, er at Jesus fristes som vår stedfortreder.
Jesus har nettopp blitt døpt i Jordan, og dermed blitt salvet til sin gjerning som Messias. Den første gjerning Jesus skal utføre som vår Frelser, er å møte djevelen. Derfor står det at det er Den hellige Ånd Jesus mottok ved dåpen i Jordan, som nå driver ham ut i ørkenen for å fristes av djevelen.
Her er det viktig å være klar over at Jesu fristelse er en nøyaktig motsvarighet til Adams. Jesus er den siste Adam (1 Kor 15,45), og skal møte djevelen på hele menneskehetens vegne.
Men der Adam falt, stod Jesus.Der Adam syndet og var ulydig, var Jesus lydig mot Gud og fullkomment rettferdig (jfr. Rom 5,12ff).
I betydning overfor menneskene svarer Adam og Kristus til hverandre:Det som gjelder den ene, gjelder for alle.Når Adam faller, drar han hele menneskeheten med seg i fallet. Og når Kristus seirer, er det på hele menneskehetens vegne han overvinner djevelen.
Da blir det også klart at etter Guds råd var det helt nødvendig at Jesu første gjerning som Messias og som vår stedfortreder, måtte være å gå til ondets rot. Syndefallet er selve årsaken til menneskehetens ulykke og fiendskap mot sin Gud.
Jesus må beseire djevelen, den gamle slangen, (1 Mos 3,1; Åp 12,9), og dette blir begynnelsen til at syndefallet med alle dets følger tilintetgjøres.
Jesu seier over djevelen i ørkenen, er m.a.o. en grunnleggende del av hans frelsesverk, og skal derfor også være gjenstand for takk og lovprisning fra alle kristne.
Slik begynner Jesus sin gjerning som Messias med å oppfylle det første løftet Gud ga mennesket etter fallet:
«Kvinnens ætt skal knuse slangens hode» (1 Mos 3,15).For Jesus er «åpenbaret for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger» (1 Joh 3,8).
I alle tre fristelsene gir djevelen seg ut for å ville hjelpe Jesus: Først med hans umiddelbare materielle behov. Dernest med å vinne snarlig anerkjennelse gjennom iøynefallende mirakler. Og til sist med å vinne hele verden.
I den andre fristelsen siterer den onde Bibelen, noe som skal være et varsko for alt Guds folk: Å sitere bibelsteder betyr ikke nødvendigvis at en er bibeltro. Guds ord misbrukes av djevelen når en løsriver vers fra sin sammenheng og siterer dem i strid med hele Skriftens mening.
I den tredje fristelsen kaster djevelen masken. Også denne er messiansk, dvs. at det sikter på den gjerning Jesus er kommet for å fullføre.
Jesus er kommet nettopp for å vinne verden tilbake til Gud. Men sin kongeverdighet skulle Jesus vinne på en bestemt måte: På korsets vei.
Gjennom å lide og dø på korset under Guds vrede, skal han vinne makten over skaperverket og forløse en fallen slekt. Djevelen tilbyr Jesus dette ved å gå utenom korset, gjennom i stedet å tilbe ham.
Djevelen vil gjerne ha en Messias uten kors, for da kan han beholde mennesket under syndens herredømme. En Messias uten kors er det samme som Antikrist.
Men når djevelen avsløres, slik Jesus gjør det ved sitt siste svar, (5. Mos 6), må han også flykte. Han er avvæpnet, (jfr. Kol 2,15). Jesus har beseiret den onde på våre vegne. Derfor: Der Jesus er, har djevelen mistet fotfestet, og vi har del i hans seier!
