Fra Evangelisten.no/Av Eivind Flå.
Esek 5,5: ”Dette Jerusalem satte jeg midt iblant hedningefolkene og la land rundt omkring henne.”
Ifølge gresk mytologi slo guden Zevs fast at sentrum i tilværelsen befinner seg i Delphi. Det ble markert med en stein som fikk navnet ”omfalos”, som betyr ”verdens navle”. I mer enn 1000 år kom så grekere og utlendinger til orakelet i Delphi for å spørre avgudene til råds. Bl.a. oppsøkte Alexander den store (356-323 f.Kr.) dette orakelet.
Bibelen omtaler et annet sentrum i tilværelsen enn Delphi. I Esek 38,12 beskrives Jerusalem som ”jordens navle”. Universets midtpunkt befinner seg ca 800 meter over havet i byen og landet Herren kaller sin øyesten (Sak 2,12).
Sentrum i Jerusalem er Moriaberget, der Abraham ble satt på prøve av Herren for å ofre løftesønnen, Isak. Etter tre dager kom han til Moria. Isak stilte spørsmålet i 1 Mos 22,7: ”Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?” Gud svarte ved selv å utse seg brennofferet, og en vær ble ofret i Isaks sted.
Ca 1000 år senere kjøpte kong David dette området av jebusitten Arvana, som brukte det som treskevoll. David bygde et alter her, og han planla å bygge et tempel. Denne oppgaven ble overlatt til Davids sønn, Salomo, og omkring 960 f.Kr. stod templet ferdig. I templet, som tidligere i tabernaklet, ble blodet utgytt fra millioner av lyteløse dyr. Hebr 9,22 forklarer dette slik: ”Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.”
På den fastsatte tid sendte Gud sin egen sønn til Moria berg. Da ble det ikke ofret noen vær, slik Abraham og Isak opplevde. Jesus ofret seg selv. Helt frivillig gav han sitt liv. Om dette sier Rom 8,31-32: ”Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?”
Jeg tror det er rett å si at Golgata kors utgjør sentrum i tilværelsen og historien. Den korsfestede holder hele verden i sin hånd. Han har skapt universet ufattelig stort. Vår galakse, Melkeveien, er ca 100.000 lysår fra den ene enden til den andre. Og Melkeveien er bare en av mange milliarder andre galakser. Om du føler deg liten, da føler du rett. Vi er nemlig uendelig små i forhold til Guds ufattelig store univers og skaperverk.
Det bemerkelsesverdige er likevel at Han, den store Gud, har åpenbart seg i vår lille verden. På Golgata kors ble universets byggmester og arkitekt naglet til et kors som vår stedfortreder. Anders Olsen Svorkmo skriver det så treffende:
”Han kom her til støvet,
ble plaget og prøvet
for frelse å bringe til deg.”
På Golgata åpenbarer Gud sin kjærlighet til mennesket, skaperverkets krone. Han gjør det ved at Sønnen, ved hvem Gud har skapt alle ting, soner alle våre synder, - og slik oppfyller Jes 53,5: ”Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.”
Da Kristus kom – det var da forandringen skjedde. Det skjedde ikke i Delphi, ikke i Roma, London eller New York. Det skjedde mellom fjellene på Moriahøyden i Jerusalem. Her døde universets Herre og Mester på et kors i ditt og i mitt sted.
Spørsmålet som gjenstår, er dette: Han som er sentrum i universet – er han sentrum og Herre i ditt liv?
