Fra ”I lys av Ordet”Andakt til 4. april.
Av Guttorm Raen.
”Men Herren spurte de ikke til råds”. Jos 9,14
Stundom hender det noe som virker så innlysende at selv erfarne troende glømmer å spørre Herren til råds om hva som er hans vilje. Slik var det med Josva og Israels ledere i det tilfellet vi leser om i dette kapitlet.
De holdt på å innta det landet som Gud hadde lovt å gi dem, og de skulle fjerne de hedenske folkeslag som bodde der. Det hadde flere grunner. Disse folkene var under Guds dom på grunn av sin avgudsdyrkelse og andre synder. Og Gud ville både at hans folk skulle bo trygt, og at det skulle unngå mest mulig av fristelser fra dem som hadde forlatt Gud.
En dag kom det besøk av noen som ga seg ut for å bo langt borte. De kom med gammel mat og utslitte klær, som om de hadde vært heimefra i mange dager. I virkeligheten bodde de midt i det landet, som Israel skulle ha. Og Josva og folket ble lurt.
En fortelling som dette minner oss for det første om hvor viktig det er at Guds barn har kontakt med ham i alle saker. Han vet hva som er best for oss, og vil lede oss i alle livets forhold. Handler vi uten å rådføre oss med ham, kan det hende at det blir annerledes enn han egentlig ville det skulle være for oss.
Men fortellingen viser oss en sak til. Vi er ikke fullkomne. Heller ikke de fremste åndelige ledere er det. Det betyr likevel ikke at Gud lar oss i stikken om vi glømmer å rådføre oss med ham. Resultatet blir kanskje annerledes enn det egentlig skulle ha vært, men Herren har likevel en hånd i det. Når det kommer til stykket, vender han alt til det gode for sine barn, endog det som måtte skyldes vår uforstand.
