Fra Lov&Evangelium. Nr. 5 - 2011.
Leder af Ingar Gangås.
Fortellingen om Rut (Rut 1-4) som ble gift med løseren Boas, og beretningen om lovgivningen på Sinai (2 Mos 19-20), var to ulike tekster som ble lest under pinsefesten i Israel. Pinsen hviler på disse to søylene: «de ti bud» og ordet om «gjenløseren» – loven og evangeliet. Folket skulle minnes «grunnloven» fra Sinai, som ble gitt 50 dager etter påskefeiringen i Egypt (2 Mos 12:2-3). Tordenen på Sinai og blodet på dørstolpene hørte med til pinsen, ja, var selve grunnlaget for den.
Pinsefeiringen henger nøye sammen med påsken og påskelammet, og den hviler på de ti bud.
Jødenes pinsefest var også en takkefest for grøden. Da førstegrøden var kommet i hus, sømmet det seg å takke Høstens Herre. Dette er et bilde på Jesus – «førstegrøden». Han er hvetekornet som måtte legges i jorden for å dø, men som døden ikke kunne holde på.
På Golgata møttes loven og evangeliet – Guds vrede og Guds kjærlighet – som i et brennpunkt! Der har du grunnlaget for pinsen.
Den Hellige Ånd – som ble utgytt på pinsedag – har som sin fremste oppgave å rette våre blikk på sonofferlammet, han som ble opptatt til himmelen – som vår stedfortreder.
I ham er frelse – i ham og ingen annen!
Fra pinsedag skulle dette forkynnes for alle mennesker!
I
