Fra Lov&Evangelium.
Nr. 4 - 2011.
Af Ingar Gangås.
Jesus gav seg frivillig i døden for vår skyld. Veien gikk om Getsemane hage. Jesus kom ofte dit. Der kunne han tale med sin Far. Denne gangen ble kampen ekstra hard. Det smertet å bære byrden av all verdens synd.
Judas nærmet seg – i spissen for en flokk som trodde de kunne gripe ham. Men de ble slått til jorden da han spurte dem om hvem de lette etter. «De svarte ham: Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er meg! (Jeg er) Er det meg dere leter etter, så la disse gå!» (Joh 18:5). «Skulle jeg ikke drikke den kalk Faderen har gitt meg?» (18:11). Det kostet å gi sitt liv til en løsepenge for den falne og fortapte menneskeslekt.
Pilatus fant ingen skyld hos ham. Han trodde han hadde myndighet til å sette Jesus fri, men dommen fra Gabbata var allerede bestemt i Guds råd fra evighet av. Bare Guds egen Sønn kunne sone all verdens synd. Det var for vår skyld han ble plaget og mishandlet.
Jesus var villig til å gå inn under Guds vrede – som vår stedfortreder. Det kostet ham døden.
Jesus måtte til Golgata. Han satte sitt liv til. Den ene rettferdige døde i synderes sted. Men døden kunne ikke holde på ham. På den tredje dag sto han opp fra graven – til vår rettferdighet. Halleluja!
Å, underfulle salighet!Å Kristi tornekrone,som mer enn verdens visdom vetog hver en synd kan sone!Nå all min synd du tilgitt har.Av fryd vil hjertet gråte.Jeg er ditt barn, du er min Far.Å salighetens gåte!
Sven Lidman, 1918
Sb 293:1+4
Sb 293:1+4
Påskeunderet er vår redning. Ved troen på Jesus har også du del i den himmelske salighet!
