Fra Lov&Evangelium. Nr. 8 - 1999.
Av Karl Notøy.
"Og da de hadde vært der disse dagene til ende og de drog hjem igjen, ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste det ikke. Men da de trodde at han var i reisefølget, gikk de en dagsreise fram og lette etter ham blant slektninger og kjente. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham. Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet." Luk 2:43-46.
Maria og Josef mistet Jesus. De visste ikke om at han ble igjen Jerusalem.
Det er alvorlig at det går an å miste Jesus uten å vite om det. Sakte men sikkert dør livet bort. Denne verdens mange ting overskygger det viktigste. Men heldigvis oppdaget Maria og Josef det. Det må være vår bønn at hver sjel som har mistet Jesus, må komme til sannhets erkjennelse, at Den Hellige Ånd må få vise dem hva de har mistet.
Maria og Josef levde i et selvbedrag. De trodde Jesus var i reisefølget. Her har vi en stor fare for enhver kristen. "Jeg må vel være en kristen jeg som er med i Lekmannsmisjonen, - en misjon som vil stå på sannheten?" Andre vil si: "Jeg er døpt, og komfirmert, og tror at det finnes en Gud."
Det er ikke noe kollektivt medlemskap i Guds rike. Nei, der er det bare enkeltmedlemmer. Mennesket frelses bare enkeltvis, ikke kollektivt. Det hjelper meg ikke om Norge har vært et kristent land eller om jeg er med i de helliges samfunn, hvis jeg har glidd bort fra Jesus. Kristendommen kan bli bare teori.
Maria og Josef fant ikke Jesus i reisefølget. De lette etter ham blant slektninger. Hvor tror du Jesus er å finne? Det er bare i Guds ord du kan møte Jesus, - og der hans ord forkynnes rett så Den Hellige Ånd får gjøre Ordet levende for ditt hjerte. Lever du i det selvbedrag at det er nok at Jesus er med i reisefølget? Tror du du skal nå fram på det? Nei, til himmelen når ingen blindpassasjer. Du kan ikke leve på en annens kristendom. Tenk på Judas. Han var en av de tolv apostler, men likevel solgte han Jesus for tretti sølvpenger, og gikk fortapt!
Vi trenger å be som David: "Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!" (Sal 139:23-24) Ja, i sannhet trenger vi at Gud ransaker oss, og at vi gir ham rett når han ransaker og dømmer oss.
Å hvor salig at Maria og Josef vendte tilbake til Jerusalem, og til templet da de oppdaget at de ikke kunne finne Jesus i reisefølget. Å, om flere kunne gjøre denne oppdagelse, slik at det kunne bli et rop om nåde. Å, om vi kunne bli vekket opp fra likegyldighetens søvn, at tollerens bønn ble min bønn: "Gud, vær meg synder nådig!"
Spørsmålet er om vi stoler på noe annet enn det Jesus har gjort, om vi bygger på noe hos oss selv? Det er bare Jesu verk som holder for Gud!
