Fra Lov&Evangelium. Nr. 7 - 2007.
Av Karl Notøy.
Da Jesus så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. Slik er det også i dag. Det finnes mange vennesamfunn uten hyrde. Vårt land er preget av mangel på hyrder.
Som båt uten ror.
I Efeserbrevet 4:11 fortelles det at Gud satte noen til hyrder. Et folk eller et vennesamfunn uten hyrde er som en båt uten ror. Hvorfor er situasjonen blitt slik? Jeg er redd det i noen tilfeller skyldes at alle vil være hyrder. Det blir kamp om hvem som er størst. Men Jesus sier at det ikke må være slik iblant oss. Andre ganger er det slik at den som påberoper seg å være hyrde, ikke er kalt til det.
Tjene – ikke herske.
En hyrde er ikke kalt til å fremheve seg selv. «Den som vil være stor iblant dere, skal være alles tjener», sa Jesus. Spørsmålet er om Gud får gjøre oss så små at vi blir brukbare for ham.
Jesus sier at vi skal be høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst. Det gjelder ikke minst tjenesten som hyrde. I 1. Peters brev 5:12 fortelles det hvordan hyrden skal vokte Guds hjord, ikke ved å herske over hjorden, heller ikke for ussel vinnings skyld, men som forbilde for den.
I andre kapittel i 1. Timoteus’ brev leser vi at en tilsynsmann skal være uklanderlig. Han skal være én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dyktig til å lære andre. Han skal ikke være voldsom, stridslysten eller pengekjær, men kunne styre sitt hus og ha lydige barn (3:2-4). Den som skal gå inn i en slik tjeneste bør gjøre det med stor ydmykhet. Han trenger noe av Kristi sinnelag. Hyrdefunksjonen går ut på å tjene Guds folk, ikke å realisere seg selv.
Gud kaller og utruster.
Gud vil selv dyktiggjøre den som han kaller til en slik oppgave. Spørsmålet er bare om en er villig til å gå på Guds vei, både i medgang og motgang. Skal vi til himmelen, må vi gå mot strømmen. En hyrde er ingen bedriftsleder, men skal være tjener for alle.
Bibelen oppfordrer oss til å tjene hverandre med den nådegave vi har fått. Av Guds nåde er vi det vi er. Vi har ingen grunn til å rose oss, uansett hvilken tjeneste vi har fått.
Sammen skal vi hjelpe hverandre på veien til himmelen. Og tar vi ikke i bruk den nådegave Gud har gitt oss, vil vennesamfunnet lide.
