Jesus Kristus er den samme til evig tid.

Fra Bibelsk Tro,
Nr. 6 - 2008.
Av Olav Hermod Kydland.



”Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid” Heb. 13,8.
Hvem er Jesus Kristus? Dette spørsmål er det mange i hele verden som stiller. Er han Gud eller bare et menneske?

Noen har betont så sterkt at han er Gud at hans menneskelige side har nesten kommet helt bort. Andre har lagt så stor vekt på at han er et menneske slik at hans guddommelige opphav har kommet i skyggen. Skal vi få svar på dette spørsmålet må vi gå til Den hellige skrift.

Apostelen Johannes sier (Joh. 1,1-4): ”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som har blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys”.

Av dette ser vi at Ordet er Gud og var hos Gud Fader fra evighet av. Han var nemlig fra begynnelsen og hele universet og alt levende er skapt ved ham. Bare i ham var liv.

Videre sier apostelen (Joh. 1,14): ”Og Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss”. Ordet ble altså kjød, det vil si et sant og virkelig menneske, født av en kvinne født under loven (Gal. 4,4).

Dermed kan vi si at Jesus er sann Gud og sant menneske. Det vil si han er både Gud med guddommelige egenskaper, og menneske med menneskelige egenskaper i en person.

Jesus Kristus er den person som Gud har salvet til å utføre sin frelsesgjerning. Da vår første representant, Adam, falt i synd da falt hele menneskeslekten i synd. Den siste Adam, Jesus Kristus, opprettet fallet ved lydig å ta all verdens synd på seg. Han bar våre synder opp på korset og døde en synders død for hele menneskeheten.

Bibelen sier at sin død døde han for synden, men sitt liv lever han for Gud (Rom. 6,10). Han åpnet veien til Gud, den som før hadde vært stengt på grunn av synd.

Jesu Kristi stedfortredergjerning gjelder for alle mennesker på denne jord. Hans kall og innbydelse lyder fremdeles: ”Kom til meg alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile” Matt. 11,28.

Enhver som tar imot og tror på Jesus Kristus blir frelst og kommer aldri til å gå fortapt. (- Det var dette budskap hebreernes veiledere, de som forkynte Guds ord hadde talt. Vi skal alle legge merke til utgangen av deres livsvandring og følge dem i deres tro (Heb. 13,7).)

Jesus sitter nå ved Guds høyre hånd i himmelen og går i forbønn for oss, sier apostelen Paulus (Rom. 8,34). Hans prestedømme kan ikke forandres fordi han blir ved til evig tid.

”Derfor kan han fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem” Heb. 7,25. Ta dette ordet til deg og lev i det!

Apostelen Johannes sier at Jesus Kristus, som har nøkkelen til døden og dødsriket, fremdeles går mellom lysestakene (menighetene) og ber om at de frafalne må våkne opp og omvende seg (Se Åp. 1,13 flg). Ennå er det nådetid, men ingen vet når den er slutt.

Jesus Kristus er den samme til evig tid. Han har sagt at han vil være med sine til verdens ende (Matt. 28,20). Da vil han komme igjen å hente sine utvalgte. Gud vil skape en ny himmel og en ny jord og Guds bolig skal være blant menneskene. Guds folk skal da få prise Lammet til evig tid.
I det nye fullkomne riket er det ingen tårer lenger, ikke sorg, ikke skrik og pine. Heller ikke skal døden være mer. Da skal Guds herlighet opplyse staden og Lammet, Jesus Kristus er lys i staden.

Vi er ikke framme ennå, men på vandring mot målet. Mange kommer til å falle fra i endens tid, sier Guds ord. ”Derfor må vi så meget mer holde fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive bort fra det” Heb. 2,1.

La Den Hellige Skrift få lede oss under alle forhold og til alle tider under vandringen og la oss lytte til og gi akt på Jesu ord: ”Se, jeg kommer snart! Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne bok” Åp. 22,7.

Min inderlige bønn for oss alle er slik som sangeren utrykker det:
”Ver hos meg, å Jesus, ver alltid meg nær!
Meg verna på vegen, og elsk meg, eg ber!
Velsigne du borna, du har oss så kjær!
Og før oss til himlen. Vi møter deg der”.

(John T. McFarland. Trygve Bjerkrheim 1956.
Nr. 627 v. 3 i Sangboken)