Fra Home.online.no/kurt.Av Kurt Urhaug
Hvem er det som kan ta vare på Bibelen som Guds ord og tale som Guds ord sier? Hvem er det som tar vare på vekkelseslinjen og taler til omvendelse som et brudd med verden og et oppbrudd til Kristi etterfølgelse? Jeg tror det er lekfolket!
Lekfolket finner vi innen organisasjoner og blant de frie. Men av og til skuffer de. Tidligere samlet en både lek og lærd til storsamlinger der en slo ring om Bibelen som Guds ord. Det var alltid tydelig hva de mente.
Men også innenfor lekfolket sine rekker har det stilnet. Det er på en måte ikke den brede alliansen som før. Jeg synes lekfolket er blitt tause. Hvor er det myndige lekfolket?
Saltet mister kraften.
Det er ikke alt innenfor kirken og kirkens tjenere som har mistet saltet sin kraft, men det er mange. Men hvordan er det blant oss som representerer bedehuset og lekfolket? Jesus stiller spørsmålet i bergprekenen: ”Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med?” Mat 5,13.
Når forkynnelsen mister kraften, har det sin grunn i at prekenen er blandet med falske forhåpninger. Forkynnelsen blir smakfull og søt. Det er slik vi gjerne liker det! Det er menneske ord som er blandet sammen med Guds ord. Men da er det at saltet mister sin kraft. Saltet hindrer forråtnelse. Slik er Guds ord i politikken, skolen, menigheten og i samfunnet ellers.
Lekfolket har lukket øynene.
Vi leser om at Herren lette etter en som kunne tale hans sak, men han fant ingen. ”Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen.” Esek 22,31.
Det var i denne sammenheng at både folket og lederne ikke skjelnet mellom det som var rent og det som var urent. Herren sier selv at de lukker øynene for det.
Har lekfolket lukket øynene? En lar være å løfte opp og tale om det som er rent og hellig. At lekfolket er blitt tause, har ingen ting med at de er blitt få. Herren lette etter èn som kunne stå i gapet for Herrens åsyn til vern for landet. Herren har ikke sagt at han trenger mange for å bli sterke nok, men at en taler slik som Herren har sagt.
Guds ord er kraft.
”For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker.” Rom 1,16.
Guds ord skal forkynnes.
”Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.” Rom 10,17.
Bibelen er til vern for folket. I Ordet lærer vi om vår sjels evige frelse. Bibelen lærer oss om hva som er rett og galt i forhold til oss selv og våre medmennesker. Derfor må dette løftes frem for folket vårt. Dersom ikke Bibelen løftes frem og forkynnes som Guds Ord, skjer det forråtnelse i samfunnet.
Derfor må vi reagere og stille oss i gapet når røster stiller spørsmålstegn ved Bibelen. Fra lærde hold i dag er det kritiske røster til deler av Bibelen. I stede for å understreke Bibelens sanne budskap, strekes det over deler av Guds ord for å forsvare synden. Bibelen blir da noen forestillinger og skildringer som må tilpasses tiden vi lever i. Men det er ikke det Bibelen sier om seg selv.
”Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.” 2. Tim 3,16.
Bibelens selvvitnesbyrd.
Alle kristne er forpliktet til å si det samme som Bibelen sier om seg selv. Dersom en ikke gjør det, gir en et falskt vitnesbyrd. En gjør Gud til en løgner. Men er det et rett inntrykk at lekfolket ikke lenger tørr å si det som Bibelen sier? I alle fall ikke høyt?
Det skal ikke være den minste tvil om at Bibelen selv proklamerer seg selv som Guds ord. Bibelens forfattere som Gud brukte, forsikrer oss gang på gang at det budskapet de bærer frem, er Guds ord.
Vi møter utrykket: ”Så sier Herren” eller: ”Herrens ord kom til meg” osv. Nærmere 4000 ganger finner vi dette i GT.
Peter skriver: ”For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.” 2. Pet 1,21.
David sier det på denne måten: ”Herrens Ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunge.” 2. Sam 23,2.
Jesus sier om Skriften: ”Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.” Mat 5,18.
”Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.” Mat 24,25.
Dette er det Skriften vitner om seg selv. Et hvert angrep på Bibelen er et angrep på dens hellighet og autoriteten i Jesu ord. Å si noe annet enn det Bibelen sier om seg selv, legge noe til eller trekke noe fra, gjør en til vranglærer og et falskt vitne. Dette er et trekk i tiden og et frafalls tegn blant troens folk. Vi gjør klokt i å være kjent med det som skjer, og si fra om det! ”Om noen taler, han tale som Guds ord.” 1. Pet 4,11.
---------------------------------------
